§ 135. Utdeling til medlemmene når samvirkeforetak oppløses
- Gjelden må dekkes, og to måneder må gå fra kreditorvarselet, før noe deles ut.
- Uviss eller omtvistet gjeld kan sikres på felleskonto slik at utdeling likevel går an.
- Medlemmene får først innskudd og kapitalkontoer, og resten går til fellesformål hvis ikke vedtektene sier noe annet.
- En endring som gir medlemmene større andel, krever fire femdeler av stemmene og godkjenning fra Stiftelsestilsynet.
§ 135. Utdeling til medlemmane og anna disponering over gjenverande midlar
Paragrafen svarer på hvem som får hva når et samvirkeforetak legges ned, og i hvilken rekkefølge. Kreditorene (de som foretaket skylder penger) kommer først. Deretter kommer medlemmene, og til slutt kan resten gå til formål som gagner fellesskapet. Ingenting kan deles ut før gjelden er dekket og det er gått to måneder siden kunngjøringen av kreditorvarselet, som er omtalt i § 130.
Det finnes en snarvei. Står det bare igjen gjeld som er uviss eller omtvistet, kan utdelingen skje likevel, forutsatt at nok penger settes av til å dekke den. Som hovedregel går pengene inn på en felleskonto for foretaket og den aktuelle kreditoren. Ingen av dem kan ta ut noe alene. Det kreves skriftlig samtykke fra begge, eller en endelig dom. Medlemmene har krav på å få tilbake andelsinnskuddene og innestående på medlemskapitalkontoene, hvis det er penger igjen etter at gjelden er betalt. Renter får de bare hvis vedtektene sier at innskuddene skal forrentes. Vedtektene kan også bestemme at medlemmene ikke har krav på noe av dette ved oppløsning.
Det som blir igjen utover dette, skal som utgangspunkt til samvirkeformål eller allmennyttige formål. I et sekundærsamvirke (et samvirke som består av andre samvirker) fordeles midlene i stedet på dem som er medlemmer når oppløsningen skjer, med mindre vedtektene sier noe annet. Vedtektene kan også gi medlemmene hele eller deler av restbeløpet, eventuelt sammen med tidligere medlemmer. Fordelingen bygger da på hvor mye hver har handlet med foretaket de siste fem årene. Perioden kan settes annerledes, men ikke under ett år. Vil man endre vedtektene slik at medlemmene får større andel, trengs fire femdeler av stemmene som avgis, saklig grunn og godkjenning fra Stiftelsestilsynet. Godkjenningen kan knyttes til vilkår.
Paragrafen henger sammen med naboparagrafene. Gjelden skal dekkes etter § 133, og verdiene gjøres om til penger etter § 134. Får en kreditor likevel ikke dekning, kan medlemmene holdes ansvarlige opp til det de har fått utdelt, ifølge § 138. Beløp som er satt av og senere frigjøres, eller som ellers viser seg å tilhøre foretaket, behandles etter § 137.
Eksempel: En kreditor bestrider et krav mot foretaket. Foretaket kan likevel dele ut til medlemmene, hvis det settes av nok penger på en felleskonto for tvisten.