§ 3-4. Skikkethet: når kan godkjenning som revisor nektes

Paragrafen sier når en søker skal nektes godkjenning fordi vedkommende ikke regnes som skikket. Det er fire avslagsgrunner. Søkeren kan være umyndig. Søkeren kan ha en så presset økonomi at regninger ikke blir betalt når de forfaller. Søkeren kan være dømt for en straffbar handling, og forholdet må gi grunn til å tvile på at yrket vil bli utøvd forsvarlig. Eller søkeren kan ha oppført seg på en måte som gir samme tvil.

Loven nevner derfor hva som skal telle ekstra mye. Det er om atferden har medført at en offentlig godkjenning er trukket tilbake, eller at et tilsyn har reagert, for eksempel ved å konstatere regelbrudd i et vedtak eller en dom. Det er også om atferden har ført til konkurskarantene (en form for virksomhetsforbud) eller et annet forbud mot å drive virksomhet.

Søkeren må legge frem en ordinær politiattest, og attesten utstedes etter politiregisterloven § 40. Etter den bestemmelsen tas fengselsdommer og en rekke andre straffereaksjoner som hovedregel med. Mindre alvorlige forhold, som forenklede forelegg, tas som utgangspunkt ikke med. Reaksjoner etter dommer som er mer enn tre år gamle, utelates i hovedsak, men varig rettighetstap oppgis alltid. Ubetingede fengselsdommer på over seks måneder kan komme med i inntil ti år etter løslatelse.

Skikkethet er ett av vilkårene for godkjenning etter § 3-1. Andre vilkår er utdanning og praksis, i § 3-2 og § 3-3. Skikkethetskravet går også igjen i § 3-6, der revisorer fra land utenfor EØS og Sveits må oppfylle det for å få norsk godkjenning. Det brukes også i § 3-8: Den som frivillig har gitt fra seg godkjenningen, må oppfylle skikkethetskravet på nytt for å få den tilbake.

Eksempel: En søker er tidligere dømt for en straffbar handling. Finanstilsynet må da vurdere om forholdet gir grunn til å tvile på at søkeren kan utøve yrket forsvarlig. Er det tilfellet, skal søknaden avslås. Dommen alene gir ikke automatisk avslag.