§ 3-3 a. Bærekraftsrevisor: krav til praksis og eksamen

Paragrafen gjelder en tilleggsrolle for revisorer, nemlig bærekraftsrevisor. Bare den som har denne godkjenningen, kan attestere (bekrefte) at pliktig bærekraftsrapportering er i orden. I tillegg må personen ha godkjenning som statsautorisert revisor. Bærekraftsgodkjenningen kommer altså oppå den vanlige revisorgodkjenningen, og erstatter den ikke.

For å bli bærekraftsrevisor må en revisor ha minst åtte måneder praksis. Praksisen skal gjelde attestasjon av bærekraftsrapportering eller andre tjenester knyttet til bærekraft. Denne tiden kan regnes med i de tre årene med praksis som kreves for å bli statsautorisert revisor etter § 3-3. Månedene trenger dermed ikke nødvendigvis komme i tillegg til de tre årene.

Bærekraftsrevisoren må også bestå en egen eksamen. Den skal prøve om revisoren kan bruke teorien om attestasjon av pliktig bærekraftsrapportering i praktisk arbeid. Bestått eksamen viser også at revisoren er skikket til å ha ansvaret for slike attestasjoner.

Departementet kan gi forskrifter om den praktiske opplæringen for bærekraftsrevisorer. Det kan også gi regler om eksamen og om hvordan praksisen dokumenteres. Selve loven fastsetter altså bare rammene.

Godkjenningen som bærekraftsrevisor omtales som tilleggsgodkjenning og henger sammen med § 3-1 annet ledd, slik § 3-7 viser. Utdanningskravet for en statsautorisert revisor står i § 3-2, og det generelle praksiskravet står i § 3-3. Tittelen bærekraftsrevisor er beskyttet etter § 3-7: Bare statsautoriserte revisorer med tilleggsgodkjenning kan bruke den. Den som frivillig har gitt fra seg godkjenningen, kan på visse vilkår få den tilbake etter § 3-8. Det gjelder også godkjenning som bærekraftsrevisor.

Eksempel: En statsautorisert revisor vil begynne å attestere pliktig bærekraftsrapportering. Revisoren må da skaffe seg tilleggsgodkjenning som bærekraftsrevisor, med åtte måneders praksis innen fagfeltet og en bestått eksamen. Den vanlige revisorgodkjenningen er ikke nok alene.