§ 10-1. Revisors taushetsplikt: hva revisor må holde for seg selv

Revisorloven·LOV-2020-11-20-128
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 10-1. Revisors taushetsplikt

(1) Et revisjonsforetak plikter å hindre at uvedkommende får adgang eller kjennskap til opplysninger som mottas i forbindelse med foretakets virksomhet, med mindre revisor i eller i medhold av lov er gitt plikt eller adgang til å gi taushetsbelagte opplysninger.
(2) Revisor kan uten hinder av taushetsplikt
  1. gi opplysninger og adgang til dokumentasjon etter samtykke fra den som opplysningene gjelder
  2. gi opplysninger og adgang til dokumentasjon til en annen revisor som foretar kontroll av revisors oppdrag
  3. underrette politiet om forhold som gir grunn til mistanke om straffbar handling
  4. avgi forklaring og utlevere dokumentasjon til politiet når det er åpnet etterforskning i en straffesak.
(3) Taushetsplikten etter første ledd og unntakene i annet ledd bokstav a og d gjelder tilsvarende for tillitsvalgte, partnere og ansatte, og for andre som deltar i utførelsen eller kontroll av revisjonsforetakets oppdrag.
(4) Taushetsbelagte opplysninger kan ikke utnyttes i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre.
(5) Pliktene etter denne paragrafen gjelder også etter at oppdraget er avsluttet.
(6) Departementet kan i forskrift fastsette bestemmelser om unntak fra revisors taushetsplikt overfor tilsynsmyndigheter i andre land.
Kilde: Lovdata — Revisorloven § 10-1
Hva betyr dette?

Revisor får innsyn i mye som kunden helst vil holde for seg selv. Paragrafen pålegger derfor revisjonsforetaket å sørge for at utenforstående ikke får tilgang til eller kjennskap til slike opplysninger. Det er en plikt for foretaket som helhet, ikke bare for den enkelte revisor, så foretaket må sørge for at informasjonen ikke lekker ut. Plikten viker bare der en lov, eller regler gitt med hjemmel i en lov, gir revisor enten en plikt eller en rett til å gi opplysninger videre.

Andre ledd nevner fire situasjoner der revisor kan gi fra seg opplysninger uten å bryte taushetsplikten. Den første er at den opplysningene gjelder, har samtykket. Den andre er at en annen revisor kontrollerer revisors oppdrag og får opplysninger eller innsyn i dokumentasjon. Den tredje er at revisor melder fra til politiet fordi noe tyder på at en straffbar handling er begått. Den fjerde er at politiet har åpnet etterforskning i en straffesak, og revisor forklarer seg eller leverer dokumenter.

Taushetsplikten rammer flere enn selve foretaket. Tillitsvalgte, partnere og ansatte er bundet av den, og det samme gjelder andre som deltar i oppdraget eller i kontroll av det. For disse personene gjelder bare to av unntakene i andre ledd: samtykke, og forklaring til politiet etter at etterforskning er åpnet. Unntakene om kontroll fra en annen revisor og om melding til politiet ved mistanke gjelder altså ikke for dem.

Opplysningene kan ikke brukes i egen drift eller i arbeid for andre. Forbudet, og resten av pliktene i paragrafen, varer også etter at oppdraget er avsluttet. Sjette ledd lar departementet gi forskrift om unntak fra taushetsplikten overfor tilsynsmyndigheter i andre land.

Paragrafen må leses sammen med § 10-2, som har overskriften «Revisors opplysningsplikt». Der er hovedregelen at oppdragsansvarlig revisor må svare på spørsmål fra blant andre aksjeeiere, styremedlemmer og daglig leder som krever opplysninger om den reviderte. Plikten gjelder ikke hvis opplysningene ville skade den reviderte uforholdsmessig. Taushetsplikten og opplysningsplikten trekker dermed i hver sin retning, og loven regulerer begge i samme kapittel. Også § 9-8, om særlige krav ved konsernregnskaper og lignende, viser til denne paragrafen.

Eksempel: En ansatt i revisjonsforetaket får kjennskap til interne forhold hos en kunde. Etter at oppdraget er avsluttet, kan vedkommende likevel ikke bruke opplysningene i arbeid for andre.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i revisorloven →
Gratis vurdering av din sak