§ 55. Siidakassen og bruken av den

Paragrafen kobler plikten til å ha en siidakasse til om siidaen har eget styre. Er det valgt styre etter § 52, skal siidaen automatisk ha en egen kasse. Har siidaen i stedet valgt å klare seg uten eget styre og bare har en kontaktperson etter § 53 annet ledd, kan årsmøtet velge om det likevel skal opprettes en kasse, og i så fall er det kontaktpersonen som forvalter den. Reglene for hvordan kassen skal finansieres og brukes, er de samme som gjelder for distriktskassen etter § 46 første til tredje ledd. Enhver leder av en siidaandel kan dessuten kreve at kassen blir gjennomgått av en revisor etter reglene i § 56 annet ledd.

I praksis fungerer siidakassen som en nedskalert utgave av distriktskassen, tilpasset at det er siidaen, ikke hele distriktet, som eier fellesanlegg og har felles kostnader knyttet til driften. Fordi ikke alle siidaandelsledere nødvendigvis sitter i siidastyret, gir retten til å kreve revisorgjennomgang den enkelte leder en mulighet til å kontrollere at kassen forvaltes riktig, uavhengig av om vedkommende selv har en plass i styret.

Hvilke regler som gjelder for innbetaling og bruk av siidakassens midler, er dermed hentet direkte fra distriktskassereglene i § 46, mens selve organiseringen av kassen henger sammen med om siidaen har styre etter § 52 eller bare en kontaktperson etter § 53. Siidaårsmøtet skal etter § 54 fastsette både tilskuddet til kassen og nærmere regler for den, på samme måte som årsmøtet også skal fastsette regler for et eventuelt siidafond og velge revisor etter § 56.