§ 1-5. Størrelseskategorier for foretak og konsern: mikro, små, mellomstore og store

Regnskapsloven·LOV-1998-07-17-56
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 1-5. Kategorier av foretak og konsern

(1) Som mikroforetak regnes regnskapspliktige som på balansedagen overskrider én eller ingen av følgende tre terskler:
  1. balansesum: 5 millioner kroner
  2. salgsinntekter: 10 millioner kroner
  3. gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 10 årsverk

Med mindre noe annet er fastsatt, skal mikroforetak følge reglene for små foretak.

(2) Som små foretak regnes regnskapspliktige som på balansedagen overskrider én eller ingen av følgende tre terskler:
  1. balansesum: 84 millioner kroner
  2. salgsinntekter: 168 millioner kroner
  3. gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk
(3) Som mellomstore foretak regnes regnskapspliktige som ikke er mikroforetak, små foretak eller store foretak.
(4) Som store foretak regnes regnskapspliktige som på balansedagen overskrider minst to av følgende tre terskler:
  1. balansesum: 290 millioner kroner
  2. salgsinntekter: 580 millioner kroner
  3. gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 250 årsverk
(5) Som små konsern regnes konsern som på balansedagen oppfyller vilkårene for små foretak i annet ledd, beregnet etter reglene i tolvte ledd. Med mindre noe annet er fastsatt, skal små konsern følge reglene for små foretak.
(6) Som mellomstore konsern regnes konsern som ikke er små konsern eller store konsern. Med mindre noe annet er fastsatt, skal mellomstore konsern følge reglene for mellomstore foretak.
(7) Som store konsern regnes konsern som på balansedagen oppfyller vilkårene for store foretak i fjerde ledd, beregnet etter reglene i tolvte ledd. Med mindre noe annet er fastsatt, skal store konsern følge reglene for store foretak.
(8) Når en regnskapspliktig eller et konsern på balansedagen overskrider eller ikke lenger overskrider grensene for to av de tre tersklene for balansesum, salgsinntekter og gjennomsnittlig antall ansatte, skal dette forholdet få virkning for hvilken størrelseskategori den regnskapspliktige eller konsernet tilhører først for det andre av to regnskapsår etter hverandre hvor forholdet har inntruffet.
(9) Inntektene fra den regnskapspliktiges hovedaktiviteter skal anses som salgsinntekt ved vurdering av om terskelverdiene i første til syvende ledd er overskredet.
(10) Balansesummen er summen av alle eiendelspostene, jf. § 6-2 A og B.
(11) Morselskap i mellomstore konsern regnes som mellomstore foretak. Morselskap i store konsern regnes som store foretak. Morselskap i små konsern regnes bare som mikroforetak hvis vilkårene er oppfylt for konsernet.
(12) I konsern skal balansesum, salgsinntekter og gjennomsnittlig antall ansatte beregnes enten for konsernet sett som en enhet (konsolidert grunnlag) eller samlet for konsernet uten noen form for eliminering av konserninterne transaksjoner og mellomværende. Hvis beregningen gjøres samlet for konsernet uten elimineringer, økes grensene for balansesum og salgsinntekter med 20 prosent.
(13) Departementet kan i forskrift gi regler om beregningen av balansesum og salgsinntekter for enkelte regnskapspliktige og om regnskapsføringen ved overgang fra en foretakskategori til en annen.
Kilde: Lovdata — Regnskapsloven § 1-5
Hva betyr dette?

Paragrafen deler regnskapspliktige og konsern inn i størrelseskategorier. For enkeltforetak er kategoriene mikro, små, mellomstore og store foretak. For konsern er de små, mellomstore og store konsern. Kategorien styrer hvilke regler som gjelder for foretaket. Mikroforetak og små konsern følger som hovedregel reglene for små foretak, med mindre noe annet er bestemt. Mellomstore konsern følger reglene for mellomstore foretak, og store konsern reglene for store foretak.

Tre mål avgjør plasseringen: balansesum, salgsinntekter og gjennomsnittlig årsverk i regnskapsåret. Et mikroforetak overskrider høyst ett av disse: 5 millioner kroner i balansesum, 10 millioner i salgsinntekter og 10 årsverk. For små foretak er grensene 84 millioner, 168 millioner og 50 årsverk. Et stort foretak overskrider minst to av grensene 290 millioner, 580 millioner og 250 årsverk. Mellomstore foretak er de som verken er mikro, små eller store. Målingen skjer på balansedagen.

Et skifte av kategori skjer ikke umiddelbart. Overskrider eller underskrider et foretak grensene for to av de tre målene, får det først virkning når det samme har skjedd to regnskapsår på rad. Eksempel (bygd på lovens roller): et foretak passerer grensene for første gang ett år. Det blir værende i samme kategori. Skjer det samme året etter, endres kategorien. Som salgsinntekt regnes inntekter fra foretakets hovedaktiviteter. Med balansesum menes det alle eiendelspostene til sammen.

For konsern kan målene beregnes på to måter: konsolidert, altså som om konsernet var én enhet, eller ved å legge sammen tallene uten å trekke ut transaksjoner og mellomværende internt i konsernet. Velger du den siste, går grensene for balansesum og salgsinntekter opp med 20 prosent. Morselskapet plasseres etter konsernet: i et mellomstort konsern regnes det som mellomstort foretak, i et stort konsern som stort foretak. I et lite konsern regnes det bare som mikroforetak hvis konsernet oppfyller vilkårene. Departementet kan gi forskrift om beregning av balansesum og salgsinntekter og om regnskapsføring ved skifte av kategori.

Paragrafen bygger på begrepene i nabobestemmelsene. § 1-2 sier hvem som er regnskapspliktig, og § 1-3 sier at et morselskap sammen med datterselskaper utgjør et konsern. § 1-6 definerer foretak av allmenn interesse, blant annet noterte foretak, banker og forsikringsforetak, og det er en annen inndeling enn størrelse. § 3-2b, om utarbeiding av årsregnskap etter regel om begrenset regnskapsplikt, viser til denne paragrafen.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i regnskapsloven →
Gratis vurdering av din sak