§ 6-1. Kontrollkommisjonen i psykisk helsevern
- Kontrollkommisjonen skal finnes overalt der noen er under psykisk helsevern.
- Den treffer avgjørelser loven har lagt til den, og kan kontrollere forholdene for pasientene.
- Den kan ta opp saker på eget initiativ eller etter henvendelse fra pasient, pårørende eller ansatte.
- Departementet oppnevner kommisjonene og har ansvaret for at de fungerer.
§ 6-1. Kontrollkommisjonen
Paragrafen slår fast at det skal finnes en kontrollkommisjon overalt der noen får psykisk helsevern etter loven. Kommisjonen er et eget kontrollorgan som er uavhengig, jf. § 6-3. Den har to oppgaver. Den første er å treffe de avgjørelsene loven legger særskilt til den, etter nærmere regler fra departementet. Den andre oppgaven er bredere. Så langt det lar seg gjøre, skal kommisjonen følge med på det den selv mener er nødvendig for at pasientene skal ha det bra i behandlingen.
Kommisjonen trenger ikke vente på en klage. Den kan starte en sak selv, eller ta den opp etter at pasienten, en nær pårørende eller ansatte har kontaktet den. Ser den noe den vil påpeke, går den til den faglig ansvarlige. Kommisjonen kan eventuelt også gå til statsforvalteren. Eksempel: En ansatt er urolig for forholdene for pasientene og tar kontakt med kommisjonen. Kommisjonen kan da undersøke saken og legge funnene fram for den faglig ansvarlige.
Departementet utpeker medlemmene og trekker grensene mellom områdene som hver kommisjon dekker. Departementet har også ansvaret for at ordningen fungerer i alle områder.
Paragrafen åpner kapittel 6, og naboparagrafene fyller den ut. § 6-2 sier hvem kommisjonen består av: en jurist som leder, en lege og to øvrige medlemmer, og hver av dem har en personlig stedfortreder. En av de to siste skal ha egen erfaring som pasient eller pårørende, eller ha arbeidet for pasientenes interesser. § 6-3 slår fast at kommisjonen er uavhengig. § 6-4 gir pasienten, eller den som handler for pasienten, rett til å uttale seg før kommisjonen avgjør bestemte saker, for eksempel om tvungen observasjon eller om tvungent psykisk helsevern skal fortsette. Etter § 6-5 kan Kongen gi forskrifter om saksbehandlingen.