§ 5-6 c. Varsel til fornærmede og etterlatte ved dom på tvungent psykisk helsevern
- Fornærmede og etterlatte kan få varsel om vedtak om plassering og overføring, om unndragelse og om opphør av dommen.
- Varsel gis bare når det har betydning for dem, når de ønsker det, og når domfeltes sikkerhet ivaretas.
- Taushetsplikten hindrer ikke at den faglig ansvarlige gir opplysningene.
- Vedtak om varsling kan påklages til statsforvalteren.
§ 5-6 c. Varsel til fornærmede og etterlatte
Paragrafen gir den som var fornærmet i straffesaken, og de etterlatte etter en fornærmet, rett til å bli holdt orientert når en domfelt gjennomfører tvungent psykisk helsevern. Domfelt betyr her en person som retten har dømt til overføring til slikt vern. Det er den faglig ansvarlige som skal gi beskjed. Loven skiller mellom tre situasjoner. Den første er vedtak om hvor behandlingen skal skje og om overføring til andre tiltak. Flytting mellom sikkerhetsnivåer i samme institusjon er også dekket. Det samme gjelder tidspunktet for enkeltpermisjoner, hvis det betyr spesielt mye for den som skal varsles. Den andre er at domfelte unndrar seg gjennomføringen av dommen. Da skal varselet gå så raskt det lar seg gjøre. Den tredje er at dommen skal opphøre. Da skal beskjeden komme i forkant av tidspunktet.
Varslingen er ikke automatisk. Den skal bare skje når opplysningen har betydning for fornærmede eller de etterlatte, og bare så lenge de selv vil ha den. I tillegg må hensynet til domfeltes sikkerhet være ivaretatt godt nok. Taushetsplikten står ikke i veien. Den faglig ansvarlige kan gi opplysningene direkte til fornærmede eller etterlatte. Han eller hun kan også utveksle det som trengs med påtalemyndigheten for å få varslet ut. Vedtak om varsling om plassering, overføring, permisjon eller opphør kan påklages til statsforvalteren av domfelte, fornærmede og etterlatte. Departementet kan gi forskrifter om plikten. Eksempel: En fornærmet har sagt at hun ønsker å bli varslet. Domfelte skal få en enkeltpermisjon. Den faglig ansvarlige må vurdere om tidspunktet er av særlig betydning for fornærmede, og om domfeltes sikkerhet er ivaretatt hvis det blir gitt beskjed. Er begge deler i orden, går varselet ut.
Paragrafen bygger på de andre reglene i kapitlet. Vedtakene det varsles om, kommer fra § 5-2 og § 5-4. Etter § 5-2 er det det regionale helseforetaket i domfeltes bostedsregion som peker ut institusjonen med behandlingsansvar. Etter § 5-4 kan overføringsvedtak klages inn for kontrollkommisjonen når de første tre ukene med døgnopphold er over. De som kan klage dit, er domfelte, de nærmeste pårørende og påtalemyndigheten. Fornærmede er ikke nevnt der. Varselet gir derfor kunnskap om hva som skjer, men ikke en egen klagerett til kontrollkommisjonen. To andre regler i samme kapittel handler om opplysninger som skal flyte uten hinder av taushetsplikt. Etter § 5-6a skal den faglig ansvarlige gi påtalemyndigheten og retten det de trenger for å vurdere om vernet skal fortsette. Etter § 5-6b skal den faglig ansvarlige og påtalemyndigheten gi koordineringsenheten opplysninger som skal føres inn i den nasjonale oversikten i § 5-2b.
- § 5-2Hvem bestemmer hvilken institusjon som skal behandle den domfelte
- § 5-4Klage til kontrollkommisjonen på overføring av domfelt
- § 5-6aOpplysninger til påtalemyndigheten og retten
- § 5-6bOpplysninger til nasjonal koordineringsenhet
- § 5-2bNasjonal oversikt over tiltalte og domfelte til tvungent psykisk helsevern