§ 7-2 c. Lovbruddsgebyr for private skoler
- Departementet kan ilegge skoler lovbruddsgebyr ved forsettlige eller uaktsomme brudd på loven.
- Brudd på andre lover kan telle med i vurderingen dersom det svekker tilliten til skolen.
- Departementet kan i forskrift utvide gebyrhjemmelen til også å gjelde brudd på forskrifter.
- Gebyret er én av flere reaksjoner, sammen med pålegg etter § 7-2a og karantene etter § 7-2b.
§ 7-2 c. Lovbrotsgebyr
§ 7-2c gir departementet hjemmel til å ilegge lovbruddsgebyr - en økonomisk sanksjon - mot skoler som er godkjent etter loven. Vilkåret er at skolen selv, eller noen som opptrer på vegne av skolen, forsettlig eller uaktsomt har brutt bestemmelser i loven eller forutsetningene for godkjenningen. Gebyret er dermed en reaksjon som rammer skolen økonomisk, i motsetning til pålegg om retting eller karantene, som retter seg mot handlingen eller mot enkeltpersoner.
Når departementet vurderer om gebyr skal ilegges, og hvor stort det skal være, kan det også legge vekt på om skolen har brutt andre lover og forskrifter enn privatskolelova selv - forutsatt at bruddet svekker tilliten til skolen. Departementet kan dessuten gi forskrift om lovbruddsgebyr, og kan i forskriften bestemme at gebyr også kan ilegges ved brudd på forskrifter gitt med hjemmel i loven, ikke bare ved brudd på selve lovteksten.
Lovbruddsgebyr er én av flere reaksjoner i kapittel 7: departementet kan også gi pålegg om retting etter § 7-2a eller ilegge karantene etter § 7-2b ved særlig alvorlige forhold. § 5-2b, som pålegger styret å arbeide med kvalitetsutvikling, viser til denne paragrafen, noe som knytter lovbruddsgebyret til departementets øvrige oppfølging av kvaliteten i skolene.