§ 5A-4. Skoledemokratiet i privatskolen

Paragrafen er kjernebestemmelsen om skoledemokrati i privatskolelova. Den pålegger skolen å la elever og foreldre delta i planlegging, gjennomføring og vurdering av virksomheten – ikke bare i rene elevsaker, men også i arbeid med skolemiljøet, kvalitetsutvikling i opplæringen og utforming av skolereglar. Ett unntak gjelder: elevene skal holdes utenfor behandlingen av saker som er omfattet av lovfestet taushetsplikt, for eksempel enkeltsaker om andre elever. Skolen har videre en aktiv plikt til å legge forholdene til rette slik at alle elever kan si sin mening, oppmuntre dem til å delta, og hjelpe dem i det praktiske arbeidet med skoledemokratiet.

I praksis er dette en oppfordring til skolen om å bygge reelle kanaler for medvirkning, ikke bare formelle møter. At skolen skal oppmuntre og hjelpe elevene i arbeidet med skoledemokratiet, betyr at skolen ikke kan nøye seg med å opprette et elevråd og la det klare seg selv – ansvaret ligger hos skolen, i praksis hos styret og daglig leder, å sørge for at demokratiet fungerer. Unntaket for saker med taushetsplikt gjør at elever normalt ikke er med når skolen behandler personsensitive opplysninger om enkeltelever, selv om saken i utgangspunktet kunne vært aktuell for elevrådet.

Bestemmelsen bygger på det grunnleggende hensynet til barnets beste i § 5a-1 og elevenes rett til medvirkning i § 5a-2. Den konkrete organiseringen av skoledemokratiet – elevråd, foreldreråd og andre brukerorgan – er regulert i § 5a-5, mens samarbeidet med foreldrene mer generelt følger av § 5a-3. Skolereglane som skoledemokratiet skal være med på å utforme, er nærmere regulert i § 5a-7, og elevenes egen plikt til å delta i opplæringen og følge reglene følger av § 5a-6. Skolens plikt til å informere elever og foreldre, blant annet om skolemiljøet og skolereglane, er regulert i § 5a-8.