§ 6 a. Politiets kameraovervåking: vilkår, skilting og personvern
- Politiet kan bruke fastmontert kameraovervåking når det er nødvendig for oppgavene i § 2.
- Hensynene for overvåking må veie tyngre enn personvernet.
- Stedet må merkes tydelig, også om det tas opp lyd.
- Kongen kan gi forskrifter om behandling av opplysningene.
§ 6 a. Kameraovervåking
Paragrafen lar politiet bruke kameraovervåking når det trengs for å utføre de fire første oppgavene i § 2. Blant dem er å beskytte personer og eiendom og å forebygge kriminalitet. Med kameraovervåking menes fastmonterte kameraer som følger med på mennesker vedvarende eller med jevne mellomrom, enten kameraene styres på avstand eller virker automatisk. Det spiller ingen rolle om anlegget tar opp lyd eller bilde, eller ikke tar opp noe.
Overvåkingen er tillatt bare når grunnene for den veier tyngre enn hensynet til personvernet til dem som blir filmet. Særlig to forhold teller: hvordan overvåkingen foregår, og hva slags sted som overvåkes.
Politiet må gjøre det tydelig at stedet overvåkes, for eksempel med skilt. Varselet skal også si fra om lyd tas opp. Kongen kan gi forskrifter (utfyllende regler) om hvordan opplysninger fra kameraovervåkingen skal behandles.
Eksempel: Politiet vil sette opp et fastmontert kamera på et sted for å forebygge kriminalitet. Først må det vurderes om nytten veier tyngre enn personvernet til dem som ferdes der. Deretter må stedet merkes med skilt, og skiltet må si fra hvis kameraet også tar opp lyd.
Kameraovervåking er ett av flere virkemidler i kapittel II. § 6 inneholder de generelle reglene for hvordan tjenesten skal utføres, og § 5 pålegger folk å følge politiets pålegg. Skytevåpen har egne vilkår i § 6b, og § 7 lar politiet gripe inn mot ordensforstyrrelser. Kameraovervåking etter § 6a er ikke knyttet til ett enkelt inngrep mot en person, men til jevn overvåking av et sted. Kravet om varsling gjør at overvåkingen ikke skjer i det skjulte.