§ 32-8a. Overtredelsesgebyr for brudd på reglene om konsekvensutredninger
- Den som fremmer plan eller tiltak, kan få gebyr for å ha brutt kravene til konsekvensutredning eller for uriktige opplysninger i den.
- Planmyndigheten eller annen ansvarlig myndighet ilegger gebyret. Er den selv forslagsstiller, gjør departementet det.
- Gebyret går til staten. Fristen for å uttale seg er minst tre uker, og betalingsfristen er fire uker.
§ 32-8a. Overtredelsesgebyr for brudd på reglene om konsekvensutredninger
- unnlater å følge krav til konsekvensutredning som er gitt i bestemmelser i eller i medhold av denne lov, eller
- gir uriktige eller villedende opplysninger i konsekvensutredningen.
Paragrafen lar myndighetene ilegge overtredelsesgebyr for brudd på reglene om konsekvensutredninger (en utredning av virkningene av en plan eller et tiltak). Gebyret kan ramme den som fremmer forslag til reguleringsplan, eller til tiltak og planer etter annet lovverk. Grunnlaget er at vedkommende med vilje eller uaktsomt ikke følger kravene til utredning, eller gir uriktige eller villedende opplysninger i den.
Hvem som ilegger gebyret, avhenger av saken. For planer etter plan- og bygningsloven er det planmyndigheten. For tiltak og planer etter annet lovverk er det den myndigheten som har ansvaret. Er planmyndigheten eller den andre myndigheten selv forslagsstiller, er det departementet som ilegger gebyret.
Prosessen ligner den i § 32-8. Den ansvarlige skal varsles særskilt og skriftlig før vedtak og få minst tre uker til å uttale seg. Har noen handlet på vegne av et foretak, gjelder samme regel om at gebyret kan ilegges foretaket som i § 32-8 femte ledd. Betalingsfristen er fire uker fra vedtaket, med mindre vedtaket sier noe annet. Et viktig skille er at dette gebyret tilfaller staten, mens gebyret etter § 32-8 går til kommunen. Departementet gir forskrift om ileggelsen og presiserer hvilke forhold som kan gi gebyr. Forskriften skal fastsette et maksimumsbeløp.
Straff for handlinger som kan gi gebyr etter denne paragrafen, er regulert i § 32-9.