§ 58. Vederlag og erstatning ved patentinngrep
- Ved forsettlig eller uaktsomt patentinngrep skal inngriperen betale vederlag eller erstatning.
- Rettighetshaveren kan velge det gunstigste beregningsgrunnlaget.
- Forsettlig eller grovt uaktsomt inngrep kan gi krav på dobbel lisensavgift.
- Også god tro-inngrep kan utløse et begrenset vederlagskrav.
§ 58
- vederlag svarende til en rimelig lisensavgift for utnyttelsen, samt erstatning for skade som følge av inngrepet som ikke ville oppstått ved lisensiering,
- erstatning for skade som følge av inngrepet, eller
- vederlag svarende til vinningen som er oppnådd ved inngrepet.
Vederlag og erstatning fastsettes etter det av grunnlagene i bokstav a til c som er gunstigst for rettighetshaveren.
Har noen krenket et patent forsettlig eller uaktsomt, skal rettighetshaveren ha penger for det. Loven gir flere alternative beregningsmåter: vederlag som tilsvarer det en rimelig lisens ville kostet, pluss erstatning for skade utover dette, erstatning for det økonomiske tapet inngrepet har påført rettighetshaveren, eller vederlag tilsvarende den vinningen inngriperen har hatt. Det er rettighetshaveren som velger hvilket av disse grunnlagene som gir størst utbetaling.
Har inngriperen opptrådt forsettlig eller grovt uaktsomt, kan rettighetshaveren i stedet kreve et vederlag på det dobbelte av en rimelig lisensavgift, uten å måtte bevise noe konkret tap. De samme reglene gjelder når noen har medvirket til inngrepet, ikke bare den som utførte det direkte.
Selv den som har krenket patentet i god tro, uten å vite eller burde vite om det, kan måtte betale – men da bare vederlag svarende til lisensavgift eller til egen vinning, og bare i den grad det ikke fremstår som urimelig overfor vedkommende.
Kravene om vederlag og erstatning kommer i tillegg til andre reaksjoner mot patentinngrep: retten kan forby fortsatt inngrep etter § 56 a, idømme straff etter § 57, og pålegge forebyggende tiltak for produkter og hjelpemidler etter § 59. I visse unntakstilfeller kan retten i stedet gi en som har handlet i aktsom god tro rett til å fortsette bruken mot vederlag etter § 59 a, og informasjon om dommen kan spres for inngriperens regning etter § 59 b.