§ 5-2. Utlegg i fast eiendom

Paragrafen forklarer hvordan utleggspant i fast eiendom blir bindende overfor andre enn kreditor og skyldner selv. Tas det utlegg i eierretten til en eiendom, i en tinglyst særrettighet knyttet til eiendommen, eller i en ideell sameieandel av eiendommen, må utlegget tinglyses i grunnboken for å få rettsvern, akkurat som når man stifter pant ved avtale. Loven lar samtidig flere av reglene om avtalepant i fast eiendom gjelde tilsvarende: reglene om hva som kan pantsettes etter § 2-1, om hva et panteforhold i fast eiendom omfatter etter § 2-2, og om pantsettelse av eierseksjoner etter § 2-4. Skal det tas utlegg i en leierett eller borett til husrom som er knyttet til et verdipapir eller innløsningspapir, gjelder derimot ikke denne paragrafen, men den egne regelen i § 5-8.

I praksis er dette den vanligste formen for tvangssikring når noen skylder penger og har en bolig eller annen fast eiendom: namsmannen registrerer utlegget i grunnboken, på samme sted der frivillige pantobligasjoner registreres. Fordi reglene om fast eiendom i kapittel 2 gjelder tilsvarende, omfatter utlegget som hovedregel også det som hører til eiendommen, på samme måte som ved et avtalt pant. Gjelder saken derimot en eierseksjon, tas utlegget i både bruksretten til boenheten og den tilhørende sameieandelen i fellesarealene, slik reglene for pantsettelse av eierseksjoner legger opp til.

Paragrafen står først i kapittel 5 om utleggspant, rett etter innledningsbestemmelsen i § 5-1 om hva kapitlet gjelder, og danner mønsteret for de øvrige rettsvernsreglene i kapitlet: § 5-3 for annet realregistrerbart løsøre, § 5-4 for driftstilbehør og varelager, § 5-5 for motorvogn, § 5-6 for annet løsøre og § 5-7 for verdipapirer og enkle krav. Unntaket for leierett eller borett til husrom knyttet til verdipapir viser videre til § 5-8, som har egne regler tilpasset denne typen boligrettigheter.