§ 2-4. Utsatt og tidlig skolestart
- Kommunen skal gi utsatt start når foreldrene ber om det og en sakkyndig vurdering gir tvil om barnet er klart.
- Kommunen kan gi tidlig start fra fem år hvis en sakkyndig vurdering sier at det er forsvarlig.
- Begge unntak krever at foreldrene søker eller samtykker.
- Utsatt start er en plikt for kommunen, tidlig start er et valg.
§ 2-4. Utsett og tidleg skolestart
Hovedregelen er at barn starter på skolen året de fyller seks. Denne paragrafen gir to unntak, ett for utsatt og ett for tidlig start. Begge krever at foreldrene ber om det eller samtykker, og begge bygger på en sakkyndig vurdering.
Utsatt start er en plikt for kommunen når vilkårene er oppfylt. Kommunen skal la barnet begynne året det fyller sju, dersom en sakkyndig vurdering gir tvil om at barnet er kommet langt nok i utviklingen til å begynne ett år tidligere. Merk at tvilen er nok. Det kreves ikke sikkerhet for at barnet ikke er klart. Foreldrene må enten søke eller samtykke.
Tidlig start er derimot noe kommunen kan velge å gi. Barnet kan begynne året det fyller fem, hvis foreldrene søker eller samtykker og en sakkyndig vurdering viser at det er forsvarlig. Her har kommunen skjønn, mens den ved utsatt start må følge loven når vilkårene er oppfylt. Kommunen kan altså avslå tidlig start selv om vurderingen sier at det er forsvarlig.
Eksempel: Foreldre til et barn som fyller seks i år er usikre på om barnet er modent nok. De søker om utsatt start, og den sakkyndige vurderingen gir tvil om barnet er klart. Da skal kommunen la barnet begynne neste år. Ved tidlig start må vurderingen tvert imot vise at det er forsvarlig, og kommunen kan velge om den vil gi tilbudet.
Paragrafen må ses sammen med retten til grunnskole i § 2-1 og plikten i § 2-2, som begge knyttes til det året barnet fyller seks. Andre regler i kapitlet gjelder innhold i § 2-3, gratis grunnskole i § 2-5 og hvilken skole barnet skal gå på i § 2-6.