§ 18-3. Rett til videregående opplæring for voksne

Opplæringslova·LOV-2023-06-09-30

Kort oppsummert

Voksne som har fullført grunnskolen, men mangler studie- og yrkeskompetanse, har rett til videregående opplæring fra det året de fyller 19.
De som har rett, skal få plass på et tilbud som fører til en av de sluttkompetansene de har søkt på.
Personer med mye yrkeserfaring kan formalisere den gjennom fagbrev eller svennebrev.
Etter ungdomsretten i § 5-1 tar retten i § 18-3 over.

Lovteksten ordrett

§ 18-3. Rett til vidaregåande opplæring for vaksne

Dei som har fullført grunnskoleopplæring eller tilsvarande opplæring, men ikkje har studiekompetanse eller yrkeskompetanse frå vidaregåande opplæring, har rett til vidaregåande opplæring for vaksne frå det skoleåret som tar til det året dei fyller 19 år. Det gjeld også dei som har fullført vidaregåande opplæring i eit anna land, men ikkje får godkjent opplæringa som studiekompetanse eller yrkeskompetanse i Noreg.

Dei som har rett til vidaregåande opplæring for vaksne, skal komme inn på eit opplæringstilbod som fører fram til ein av tre sluttkompetansar som dei har søkt på. Fylkeskommunen skal sørgje for at søkjarar med betydeleg realkompetanse knytt til ein viss yrkeskompetanse får høve til å formalisere denne kompetansen gjennom fag- eller sveinebrev.

Dersom fylkeskommunen tilbyr det, kan dei som har rett til vidaregåande opplæring etter denne paragrafen, men som ikkje har rett til vidaregåande opplæring etter § 5-1, likevel velje vidaregåande opplæring etter kapittel 5. Dei får då dei same rettane og pliktene som dei med rett til vidaregåande opplæring etter § 5-1.

Departementet kan gi forskrift om kven som har rett til vidaregåande opplæring for vaksne, og om inntaket til opplæringa.

Kilde: Lovdata — Opplæringslova § 18-3

Hva betyr dette?

Paragrafen gir voksne rett til videregående opplæring. Retten gjelder personer som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men mangler både studiekompetanse og yrkeskompetanse. Den starter fra skoleåret som begynner det året de fyller 19. Også de som har fullført videregående i et annet land, men ikke får den godkjent i Norge som studie- eller yrkeskompetanse, er omfattet.

Retten er knyttet til et konkret mål. De som har rett, skal få plass på et tilbud som fører til en av tre sluttkompetanser de har søkt på. Fylkeskommunen har dessuten en særskilt plikt overfor søkere med mye realkompetanse (kunnskap og ferdigheter fra arbeid og praksis) i et bestemt yrke: De skal få mulighet til å formalisere den gjennom fagbrev eller svennebrev. Tilbyr fylkeskommunen det, kan en voksen med rett etter denne paragrafen, men uten rett etter § 5-1, velge ordinær videregående opplæring etter kapittel 5. Da følger de samme rettigheter og plikter som for øvrige med rett etter § 5-1. Departementet kan gi forskrift om hvem som har rett og om inntaket.

Forholdet til ungdomsretten i § 5-1 er viktig. Den retten varer til eleven har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse, men ikke lenger enn ut skoleåret som begynner det året en fyller 24. Den som da fortsatt mangler slik kompetanse, får rett etter § 18-3. Den som har ungdomsrett, kan velge opplæring for voksne fra skoleåret som begynner det året vedkommende fyller 19. Før det kan en få slik opplæring etter søknad hvis det er særlige grunner. De som har fullført videregående i utlandet uten å få den godkjent, har etter søknad rett til opplæring etter § 18-3.

Naboparagrafene bygger videre. § 18-4 gir rett til én ny sluttkompetanse i et yrkesfaglig program for dem som allerede har kompetanse, og § 18-5 lar fylkeskommunen gi opplæring til dem som har brukt opp retten sin. § 18-6 handler om læreplass eller annet tilbud, § 18-7 om påbygging til generell studiekompetanse og § 18-8 om realkompetansevurdering. Etter § 18-9 er opplæringen gratis.

Eksempel: En voksen har fullført grunnskolen, men aldri tatt videregående. Fra skoleåret som begynner det året vedkommende fyller 19, har personen rett til opplæring som leder til en av sluttkompetansene det er søkt på.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i opplæringslova →