§ 14-4. Fjernundervisning i skolen
- Fjernundervisning krever gode grunner og at opplegget er trygt og pedagogisk forsvarlig.
- Hovedregelen er at elevene mottar den på skolen.
- Yrkesfag på Vg1 og Vg2 i grisgrendte strøk kan bruke mer fjernundervisning, kombinert med praksis og samlinger.
- Kommunen eller fylkeskommunen må kunne vise at vilkårene er oppfylt.
§ 14-4. Fjernundervisning
Paragrafen tillater at deler av opplæringen skjer uten at læreren er i samme rom som elevene (fjernundervisning). To vilkår må være oppfylt. Det må finnes gode grunner, og opplegget må være trygt og pedagogisk forsvarlig. Gode grunner betyr at fordelene for elevene må veie tyngre enn ulempene. Ved vurderingen av forsvarlighet skal man blant annet se på elevenes læring, utvikling, trivsel og sosiale tilhørighet.
Hovedregelen er at elevene følger fjernundervisningen på skolen. I særlige tilfeller kan en elev få den andre steder. Elever i videregående kan også få unntak etter avtale med rektor. Undervisningen må legges opp slik at elever og lærer kan kommunisere effektivt. Teknikken må gi kontakt i sanntid eller med kort ventetid.
Det finnes et utvidet unntak for områder med få innbyggere og lange avstander. Der kan fylkeskommunen tilby yrkesfaglige utdanningsprogram på Vg1 og Vg2 med fjernundervisning i mer enn deler av opplæringen. Da må undervisningen kombineres med praksis og jevnlige fysiske samlinger. Elevene kan følge den utenfor skolen hvis lokalene er egnet. De øvrige kravene i paragrafen gjelder fortsatt.
Beviskravet ligger hos kommunen eller fylkeskommunen. De må kunne vise at vilkårene er oppfylt. Departementet kan gi forskrift om fjernundervisning. Eksempel: En kommune vil la elever følge et fag fra en lærer i en annen kommune. Kommunen må da kunne dokumentere at gevinsten er større enn ulempene, og at kommunikasjonen fungerer. Paragrafen henger sammen med § 14-2, som også er opptatt av sosial samkjensle i klassen, og med § 14-1 om skolerutens rammer.