§ 3. Definisjoner i naturmangfoldloven
- § 3 definerer sentrale begreper i naturmangfoldloven, slik som art, bestand og biologisk mangfold.
- Definisjonen av naturmangfold omfatter biologisk, landskapsmessig og geologisk mangfold som ikke skyldes menneskers påvirkning.
- Grensen mellom fremmede organismer og arter som finnes naturlig på stedet, styrer reglene om innførsel og utsetting.
- Paragrafen henger sammen med formålsbestemmelsen og reglene om lovens geografiske virkeområde.
§ 3. Definisjoner
- art: etter biologiske kriterier bestemte grupper av levende organismer;
- bestand: en gruppe individer av samme art som lever innenfor et avgrenset område til samme tid;
- biologisk mangfold: mangfoldet av økosystemer, arter og genetiske variasjoner innenfor artene, og de økologiske sammenhengene mellom disse komponentene;
- dyr: pattedyr, fugler, krypdyr, amfibier, fisk og virvelløse dyr;
- fremmed organisme: en organisme som ikke hører til noen art eller bestand som forekommer naturlig på stedet;
- genetisk materiale: gener og annet arvemateriale i ethvert biologisk materiale, som kan overføres til andre organismer med eller uten hjelp av teknologi, likevel ikke genetisk materiale fra mennesker;
- høsting: jakt, fangst, fiske og innsamling av planter eller plantedeler (medregnet bær og frukter) og sopp, i friluftsliv og næring;
- innførsel: kryssing av grense på land mot nabostat eller ilandføring fra områder utenfor lovens virkeområde;
- naturmangfold: biologisk mangfold, landskapsmessig mangfold og geologisk mangfold, som ikke i det alt vesentlige er et resultat av menneskers påvirkning;
- naturtype: ensartet type natur som omfatter alle levende organismer og de miljøfaktorene som virker der, eller spesielle typer naturforekomster som dammer, åkerholmer eller lignende, samt spesielle typer geologiske forekomster;
- organisme: enkeltindivid av planter, dyr, sopp og mikroorganismer, inkludert alle deler som er i stand til å formere seg eller overføre genetisk materiale;
- planter: karplanter, moser og alger;
- sopp: sopp og lav;
- utsetting: utsetting, bevisst utslipp eller deponering som avfall av organismer i miljøet, eller i et innesluttet system der rømming ikke er utelukket;
- uttak: enhver form for avliving eller fjerning av hele eller deler av organismer fra naturen uansett formål;
- vilt: naturlig viltlevende landpattedyr, fugler, krypdyr og amfibier;
- virvelløse dyr: dyr uten ryggsøyle;
- økologisk funksjonsområde: område – med avgrensing som kan endre seg over tid – som oppfyller en økologisk funksjon for en art, slik som gyteområde, oppvekstområde, larvedriftsområde, vandrings- og trekkruter, beiteområde, hiområde, myte- eller hårfellingsområde, overnattingsområde, spill- eller parringsområde, trekkvei, yngleområde, overvintringsområde og leveområde;
- økologisk tilstand: status og utvikling for funksjoner, struktur og produktivitet i en naturtypes lokaliteter sett i lys av aktuelle påvirkningsfaktorer;
- økosystem: et mer eller mindre velavgrenset og ensartet natursystem der samfunn av planter, dyr, sopp og mikroorganismer fungerer i samspill innbyrdes og med det ikke-levende miljøet.
§ 3 samler definisjonene som brukes gjennom hele loven. Her forklares sentrale begreper som «art», «bestand», «biologisk mangfold» og «naturmangfold», slik at de samme ordene betyr det samme uansett hvilken paragraf de dukker opp i. Begrepet naturmangfold omfatter for eksempel både biologisk mangfold, landskap og geologi, så lenge det ikke i det alt vesentlige skyldes menneskers påvirkning. Andre definisjoner beskriver hvordan begreper som «fremmed organisme», «uttak» og «utsetting» skal forstås, samt mer tekniske uttrykk som «økologisk funksjonsområde» og «økologisk tilstand», som brukes særlig i reglene om artsforvaltning og områdevern.
Definisjonene får betydning i praksis fordi de avgjør hvem og hva loven gjelder for. Om noe regnes som «vilt», «plante» eller «virvelløst dyr» styrer for eksempel hvilke uttaksregler som gjelder, mens grensen mellom en «fremmed organisme» og en art som «forekommer naturlig på stedet» avgjør om reglene om innførsel og utsetting kommer til anvendelse. Tilsvarende bestemmer definisjonen av høsting hva som regnes som jakt og fiske i lovens forstand, både i friluftsliv og som næringsvirksomhet. Presisjonen i definisjonene er dermed en forutsetning for at forvaltningen og domstolene kan bruke lovens øvrige bestemmelser konsekvent.
§ 3 må leses i sammenheng med formålsbestemmelsen, som slår fast at naturens mangfold skal tas vare på gjennom bærekraftig bruk og vern, og med bestemmelsen om lovens geografiske virkeområde, som avgrenser hvor definisjonene og resten av loven kommer til anvendelse - på norsk landterritorium, i innsjøer og vassdrag og i territorialfarvannet.