§ 44. Grenseoverskridende håndheving: hvem og hva kapitlet gjelder for

Markedsføringsloven·LOV-2009-01-09-2

Kort oppsummert

Kapittel 8 gjelder brudd på EØS-regler om forbrukernes felles interesser.
§§ 45 og 46 krever virkning mellom Norge og en annen EØS-stat.
§ 47 gjelder bare ved lovbrudd med tilknytning til en annen medlemsstat.
Departementet fastsetter i forskrift hvilke regler som omfattes.

Lovteksten ordrett

§ 44. Virkeområde

Bestemmelsene i dette kapitlet får anvendelse på handlinger foretatt i næringsvirksomhet som strider mot bestemmelser som etter EØS-avtalen beskytter forbrukernes kollektive interesser slik de er gjennomført i norsk rett.

§§ 45 og 46 får anvendelse på handlinger som strider mot bestemmelser som gjennomfører EØS-lovgivningen som er tatt inn i vedlegg 1 til europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/22/EF om nedlegging av forbud med hensyn til vern av forbrukernes interesser. Bestemmelsene får kun anvendelse på handlinger foretatt i næringsvirksomhet i Norge som har virkning i en annen EØS-stat eller som er foretatt i næringsvirksomhet i en annen EØS-stat og har virkning i Norge.

§ 47 får anvendelse på handlinger som strider mot bestemmelser som gjennomfører EØS-lovgivningen som er tatt inn i vedlegg til europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/2394 om samarbeid mellom nasjonale myndigheter med ansvar for håndheving av forbrukervernlovgivning og om oppheving av forordning (EF) nr. 2006/2004. Bestemmelsen får bare anvendelse hvis lovbruddet rammer forbrukere som har bopel i en annen medlemsstat enn der lovbruddet har sin opprinnelse eller har funnet sted, der den næringsdrivende er etablert eller der bevismaterialet befinner seg.

Departementet fastsetter i forskrift hvilke bestemmelser som til enhver tid beskytter forbrukernes kollektive interesser etter annet og tredje ledd.

Kilde: Lovdata — Markedsføringsloven § 44

Hva betyr dette?

Denne paragrafen avgjør hvilke saker kapittel 8 gjelder for. Utgangspunktet er handlinger i næringsvirksomhet som bryter EØS-regler som beskytter forbrukernes felles interesser, slik reglene er tatt inn i norsk rett. Kapitlet handler dermed om lovbrudd som rammer mange forbrukere og ofte går over landegrenser.

Paragrafen skiller mellom to sett av regler. Det første er §§ 45 og 46. De gjelder handlinger som bryter regler nevnt i vedlegg til direktiv 2009/22/EF. Handlingen må ha virkning på tvers av grensen: enten skjer den i næringsvirksomhet i Norge med virkning i en annen EØS-stat, eller omvendt. § 45 lar utenlandske godkjente myndigheter og organisasjoner reise saker for Forbrukertilsynet og Markedsrådet, og § 46 gjelder godkjenning av norske myndigheter og organisasjoner.

Det andre sporet er § 47, som bygger på EU-forordning 2017/2394 om samarbeid mellom nasjonale håndhevingsmyndigheter. Den gjelder bare hvis lovbruddet rammer forbrukere som bor i en annen medlemsstat enn der bruddet startet eller skjedde, der den næringsdrivende er etablert, eller der bevisene finnes. § 47 tar inn forordningen i norsk rett, og departementet kan i forskrift utpeke hvilke myndigheter som håndhever den.

Fjerde ledd gjør at listen over hvilke regler som beskytter forbrukernes felles interesser, kan holdes oppdatert. Departementet fastsetter den i forskrift, og listen kan endres over tid. Paragrafen er derfor en portvakt for resten av kapitlet: først når handlingen og reglene som er brutt passer inn, kommer §§ 45 til 47 til anvendelse.

Eksempel: En næringsdrivende i Norge markedsfører på en måte som bryter slike regler og rammer forbrukere i en annen EØS-stat. Handlingen har da virkning i en annen EØS-stat, og §§ 45 og 46 kan komme til anvendelse.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i markedsføringsloven →