§ 6-4. Når fartøysjefen kan bruke makt ombord

Fartøysjefen kan bruke makt og andre tiltak når det trengs for sikkerheten til fartøyet, for å beskytte personer eller eiendom ombord, eller for å holde orden og få folk til å adlyde. Grensen er at tiltaket etter forholdene må kunne anses forsvarlig. Det er altså ikke nok at det er nødvendig. Det må også stå i forhold til situasjonen.

Alle besetningsmedlemmer har plikt til å hjelpe fartøysjefen. Passasjerer har ingen slik plikt, men kan hjelpe når fartøysjefen ber om det.

Tredje ledd gir også andre en selvstendig rett til å gripe inn. Er det påtrengende nødvendig for sikkerheten, eller for å beskytte personer eller eiendom ombord, kan både besetning og passasjerer sette i gang forebyggende tiltak uten å vente på fartøysjefen. De kan også bruke makt. Forsvarlighet er igjen grensen, og kravet til nødvendighet er strengere enn i første ledd, siden det må være påtrengende. Eksempel: en passasjer griper inn mot en annen som truer sikkerheten, før fartøysjefen rekker å be om hjelp. Er inngrepet påtrengende nødvendig og forsvarlig, dekkes det av tredje ledd.

Paragrafen bygger på fartøysjefens stilling etter § 6-1 og oppsynet han har etter § 6-3. § 6-2 gir ham ansvar for fartøyet og flygingen, og § 6-8 pålegger ham å gjøre alt han kan når fartøyet er i nød. § 6-5 gjelder straffbare handlinger av alvorligere art ombord, og § 6-6 sier at skade som følger av tiltak etter §§ 6-4 og 6-5 ikke gir erstatningskrav når tiltaket er iverksatt på forsvarlig måte. Både § 6-5 og § 6-6 viser uttrykkelig til denne paragrafen. Dermed henger maktbruksretten, plikten til å hjelpe og fritaket for erstatning sammen som ett system.