§ 3-51. Fordeling av salgssum ved tvangssalg av utenlandsk fly som har voldt skade

Paragrafen setter en grense for hvor mye av salgssummen panthavere og andre med sikkerhet i flyet kan ta, når flyet har skadet noen på bakken i Norge. Den gjelder fly som er registrert i utlandet. Vilkårene er at flyet har skadet folk eller eiendom på bakken her i riket, og at tvangssalget er begjært for et erstatningskrav som ingen godkjent ansvarsforsikring dekker.

Når vilkårene er oppfylt, kan heftelsene som går foran skadelidtes krav, bare få dekning for opptil fire femdeler av kjøpesummen. Unntaket er at alle erstatningskravene blir dekket fullt ut. Er alle skadekravene dekket, gjelder ikke begrensningen. Hvis ikke, står minst en femdel av salgssummen utenfor de foranstående heftelsenes rekkevidde.

Samme begrensning gjelder når det tvangsselges andre fly som eies av samme eier som det skadevoldende flyet, hvis de er pantsatt til fordel for de samme kreditorene. Regelen er altså ikke knyttet til bare ett fly.

Et konstruert eksempel: Et utenlandsk fly skader en bygning i Norge. Skadelidte krever erstatning, og ingen godkjent ansvarsforsikring dekker kravet. Skadelidte begjærer tvangssalg av flyet. Flyet har også en panthaver med heftelse foran skadelidtes krav. Panthaveren kan ikke ta mer enn fire femdeler av kjøpesummen, med mindre skadekravene får full dekning.

Paragrafen hører til særreglene for utenlandske fly. § 3-50 regulerer selve fremgangsmåten ved slike tvangssalg, og § 3-52 gjelder fordeling av kjøpesummen når reservedeler selges særskilt. Der kan salget gjennomføres etter begjæring fra en utleggshaver selv om foranstående heftelser ikke får full dekning, hvis kjøpesummen er minst to tredeler av verdien. § 3-48 sier at en rettighet som saksøkte overdrar eller stifter mens han kjenner til forfølgningen, ikke kan anerkjennes til skade for saksøkeren eller kjøperen. § 3-47 gir panterett for bergelønn i visse tilfeller forrang foran alle andre rettigheter i flyet. § 3-49 forbeholder adgangen til inndragning og tilbakeholdelse etter andre lover, og § 3-53 gir Cape Town-konvensjonen forrang for sikkerhetsretter som omfattes av den.