§ 7-3. Distriktsprogramrådene i NRK
- Hvert distriktskontor har et råd med fem medlemmer.
- Rådet uttaler seg om hovedlinjene i programvirksomheten ved kontoret og om programsaker.
- Fylkestinget oppnevner medlemmene for fire år, med adgang til én gjenoppnevning.
- Kongen kan gi nærmere regler om oppgaver og arbeidsmåte.
§ 7-3. Distriktsprogramrådene
Paragrafen regulerer distriktsprogramrådene, som uttaler seg om programvirksomheten ved NRKs distriktskontorer. Hvert distriktskontor har sitt eget råd. Rådet skal si sin mening om de store linjene i programvirksomheten ved kontoret. Det skal også uttale seg i programsaker som kringkastingssjefen eller distriktskontorets leder legger fram, og i saker rådet selv vil ta opp.
Kringkastingssjefen og distriktskontorets leder kan også be rådet om en uttalelse i administrative og økonomiske saker. Det gir rådet en rolle utover programsaker, men den er valgfri for dem som ber om uttalelsen: loven sier at de kan innhente den, ikke at de må. Det skiller seg fra Kringkastingsrådet, hvis oppgaver etter § 7-1 gjelder programvirksomheten.
Rådet har fem medlemmer, hvert med en personlig vara. Fylkestinget oppnevner dem for fire år. Et medlem kan bare oppnevnes på nytt for én periode. Dekker ett distriktskontor flere fylker, gir Kongen egne regler om hvordan medlemmene oppnevnes og settes sammen.
Sammenlignet med Kringkastingsrådet (§ 7-1 og § 7-2) har distriktsrådene færre medlemmer og oppnevnes av fylkestinget, ikke av Stortinget og Kongen. Kringkastingsrådet uttaler seg om hovedlinjene for hele NRKs programvirksomhet, mens distriktsrådene gjør det for programvirksomheten ved distriktskontorene.
Regjeringen kan gi utfyllende regler om rådenes oppgaver og arbeidsmåte, så loven er ikke uttømmende her.
Eksempel: Lederen for et distriktskontor vil ha rådets syn på en administrativ sak. Lederen kan hente inn uttalelsen, men er ikke pålagt det. Ønsker rådet selv å uttale seg om en programsak, kan det ta saken opp på eget initiativ.