§ 7-2. Hvem sitter i Kringkastingsrådet
- Kringkastingsrådet har fjorten medlemmer med personlige varamedlemmer.
- Stortinget oppnevner ti medlemmer og Kongen fire.
- Funksjonstiden er fire år, med adgang til bare én gjenoppnevning.
- Rådet skal ha bredde i alder og landsdeler og ha mediefaglig erfaring.
§ 7-2. Kringkastingsrådets sammensetning
Paragrafen sier hvem som sitter i Kringkastingsrådet og hvordan rådet settes sammen. Rådet har fjorten medlemmer, og hvert av dem har en vara knyttet til seg personlig. Hver plass har altså sin faste stedfortreder, ikke en felles liste med varamedlemmer.
To instanser peker ut medlemmene. Stortinget oppnevner ti, og ett av disse er lederen av Samisk Programråd. Kongen oppnevner de fire andre, og lederen og nestlederen av Kringkastingsrådet kommer fra denne gruppen. Stortinget har dermed flertallet av plassene, men de to øverste vervene ligger hos Kongens oppnevnte.
Funksjonstiden er fire år. Et medlem kan bare gjenoppnevnes for én ny periode. Lengste tid i rådet blir dermed to perioder, det vil si åtte år.
Loven stiller krav til rådet som gruppe. Sammen skal medlemmene dekke ulike aldre og hele landet. I tillegg skal rådet romme folk med kunnskap om og erfaring fra medieområdet.
Rådets sammensetning må ses sammen med oppgaven i § 7-1. Der står det at rådet skal drøfte og uttale seg om hovedlinjene i programvirksomheten i Norsk rikskringkasting. De store linjene er altså rådets felt. I § 7-3 er det distriktsprogramrådene som uttaler seg om hovedlinjene i programvirksomheten ved distriktskontorene. De uttaler seg også om programsaker som kringkastingssjefen eller lederen for distriktskontoret legger fram, eller som rådet selv tar opp. Det gir to nivåer: Kringkastingsrådet ser på NRK som helhet, distriktsprogramrådene ser på virksomheten ved distriktskontorene.
Eksempel: Et medlem har sittet i to perioder. Den som oppnevner, kan ikke velge vedkommende en tredje gang. Stortinget eller Kongen må finne en annen kandidat.