§ 2-8. Viktige begivenheter: enerett og gratis fjernsyn

Kringkastingsloven·LOV-1992-12-04-127

Kort oppsummert

Eneretten til viktige begivenheter kan ikke brukes slik at mange seere mister tilgangen til gratis fjernsyn.
Regelen verner også seere i andre EØS-land, når begivenheten er godkjent av EU-Kommisjonen eller EFTAs overvåkingsorgan.
Reglene gjelder avtaler inngått etter 30. juli 1997.
Kongen kan gi forskrift, blant annet med en liste over begivenheter.

Lovteksten ordrett

§ 2-8. Viktige begivenheter

En kringkaster som har ervervet enerett til fjernsynssending av begivenheter av vesentlig samfunnsmessig betydning må ikke utnytte eneretten på en slik måte at en betydelig del av seerne blir fratatt muligheten til å følge begivenheten på vederlagsfritt fjernsyn.

Dersom en kringkaster underlagt norsk jurisdiksjon har ervervet enerett til fjernsynssending av begivenheter som et land som har tiltrådt EØS-avtalen har erklært for å være av vesentlig samfunnsmessig betydning og som er godkjent av EU-Kommisjonen eller EFTAs overvåkingsorgan, kan kringkasteren ikke utnytte eneretten på en slik måte at en betydelig del av seerne i vedkommende land blir fratatt muligheten til å følge begivenhetene på vederlagsfritt fjernsyn.

Første ledd omfatter avtaler om utnyttelse av enerett inngått etter 30. juli 1997 for begivenheter som finner sted etter denne lovens ikrafttredelse. Andre ledd omfatter avtaler om utnyttelse av enerett inngått etter 30. juli 1997 for begivenheter som finner sted etter denne lovens ikrafttredelse og etter at et land som har tiltrådt EØS-avtalen har gjennomført bestemmelser tilsvarende denne paragrafens første ledd.

Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføringen av første, andre og tredje ledd, herunder fastsette en liste over begivenheter som har vesentlig samfunnsmessig betydning, samt regler om løsning av priskonflikter.

Kilde: Lovdata — Kringkastingsloven § 2-8

Hva betyr dette?

Paragrafen skal hindre at begivenheter som betyr mye for samfunnet, bare kan sees mot betaling. Når en kringkaster har kjøpt eneretten (retten til å være alene om å sende) en slik begivenhet på fjernsyn, kan den ikke bruke retten slik at store deler av publikum mister muligheten til å se begivenheten på gratis fjernsyn.

Regelen har også en utenlandsdel. Har en kringkaster som hører inn under norsk jurisdiksjon (norsk rettsmyndighet) kjøpt eneretten til begivenheter som et EØS-land har erklært som viktige, og som EU-Kommisjonen eller EFTAs overvåkingsorgan har godkjent, må kringkasteren ta hensyn til seerne i det landet. Store deler av dem skal fortsatt kunne følge begivenhetene gratis på fjernsyn.

Tredje ledd avgjør hvilke avtaler reglene rammer. Det er avtaler om eneretten som ble inngått etter 30. juli 1997, og som gjelder begivenheter etter at loven trådte i kraft. Eldre avtaler er dermed ikke omfattet. For utenlandsdelen kommer det et ekstra vilkår: det aktuelle landet må ha innført en tilsvarende regel som første ledd.

Kongen kan gi forskrift med nærmere regler om hvordan paragrafen skal gjennomføres. Forskriften kan blant annet ha en liste over begivenheter som regnes som viktige, og regler for å løse priskonflikter.

Paragrafen står i kapittel 2, nær reglene om europeisk programmateriale (§ 2-6) og om overholdelse av reglene fra EØS-direktivene (§ 2-9). Etter § 2-9 kan berørte personer i EØS-land ta opp med norske myndigheter hvordan norske kringkastere følger fjernsynsreglene som bygger på direktivene. Etter § 2-11a skal tilsynsorganer som fører tilsyn med reglene som gjennomfører direktiv 2010/13/EU, gi tilsyn i andre EØS-stater og EFTAs overvåkingsorgan de opplysningene som trengs.

Konstruert eksempel: En kringkaster kjøper eneretten til en begivenhet av stor samfunnsmessig betydning og viser den bare på en betalingskanal. Hvis mange seere dermed faller utenfor, kan det stride mot regelen i første ledd.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i kringkastingsloven →