§ 95. Stemmerett for pantsikrede, prioriterte og betingede krav

Paragrafen avgjør hvor tungt et enkelt krav teller når fordringshaverne stemmer på skiftesamlingen (møtet der de tar beslutninger i boet). Hovedregelen er at kravets størrelse styrer stemmeretten. Her justeres den for fire typer krav.

Har du pant i skyldnerens eiendeler eller annen sikkerhet for kravet, teller bare den delen som sikkerheten trolig ikke dekker. Et konstruert eksempel: en fordringshaver har pant som antas å dekke det meste av kravet. Da er det bare resten som gir stemmer på skiftesamlingen.

Krav med lovbestemt fortrinnsrett (de skal betales før andre krav) mister stemmeretten hvis boet helt åpenbart har nok til å dekke dem fullt ut. Rekker boet åpenbart bare til slike krav, er det omvendt bare de som stemmer. Tredje ledd overfører samme tankegang til forholdet mellom vanlige konkurskrav og etterprioriterte krav (krav som står bakerst i køen). Ordet «åpenbart» tyder på at det kreves klar sikkerhet før reglene slår inn.

Et betinget krav (som avhenger av at noe inntreffer) gir ingen stemmerett før betingelsen er oppfylt. Kravet kan altså finnes på papiret uten å telle med i avstemningen.

Paragrafen må leses sammen med naboreglene. Etter § 94 er det bare fordringshavere som møter selv eller gjennom representant som kan stemme. Etter § 96 avgjøres vedtak ved flertall regnet etter fordringsbeløp, og flertallet må dekke minst en femdel av beløpene som gir stemmerett. Derfor avgjør § 95 hvor mye hvert krav veier i regnestykket. Beregningen påvirker også retten til å kreve et møte, siden fordringshavere som representerer en femdel av beløpet som gir stemmerett, kan begjære skiftesamling, jf. § 92. Oppstår det tvist om hvor mye et krav gir, avgjør retten det etter § 97, og avgjørelsen kan ikke ankes. Vedtakene som kommer ut av avstemningen, binder bostyret etter § 98, så lenge de ikke er underkjent etter § 99.