§ 55. Hvem en tvangsakkord binder

Paragrafen sier hvem en stadfestet tvangsakkord binder. Hovedregelen er at den binder alle fordringshavere med krav fra tiden før forhandlingen ble åpnet. Krav som oppstår senere, faller utenfor.

Tre grupper står utenfor. Den første er krav med lovbestemt fortrinnsrett. Den andre er krav sikret ved pant eller lignende, så langt kravet ligger innenfor pantets antatte verdi. Den tredje er krav som kan avregnes mot et motkrav, så langt motkravet dekker det. For pantesikrede krav betyr det at akkorden bare rammer den delen som ligger over pantets antatte verdi.

Loven viser videre til §§ 28 og 29, som gjelder tilsvarende. § 28 handler om ugyldige ordninger: Har skyldneren gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger om eiendeler eller gjeld, eller har noen gitt enkelte fordringshavere særlige fordeler i strid med ordningen, taper skyldneren henstanden overfor de fordringshaverne som ikke kjente til forholdet. Han må da betale også de delene som ble ettergitt. Retten foreldes ett år etter at fordringshaveren fikk vite om forholdet, og kan i alle tilfeller ikke gjøres gjeldende senere enn tre år etter at gjeldsforhandlingen opphørte, med mindre den er erkjent eller krevd ved søksmål.

§ 29 tar for seg misligholdt akkord. Kommer skyldneren under konkurs før akkorden er oppfylt, får en fordringshaver som ikke har fått hele beløpet, konkursdividende av kravets opprinnelige størrelse. Han kan ikke få utbetalt mer enn det som gjenstår etter akkorden. Han kan heller ikke få utlegg i boet før de andre har fått like mange prosent som akkordavdragene utgjorde.

Paragrafen om fordringer som ikke gir stemmerett (§ 42) viser hit, og det samme gjør § 125 om stadfestelse av akkorden. Tilsyn, melding og kunngjøring er regulert i §§ 51, 53 og 54, og selve stadfestelseskjennelsen i § 52.