§ 157. Godtgjørelse til gjeldsnemnd, bostyrer og kreditorutvalg
- Gjeldsnemnda eller bostyreren foreslår godtgjørelse for retten, og forslaget skal vise andre inntekter fra boet.
- Skyldneren og i visse tilfeller fordringshaverne får uttale seg, og retten fastsetter beløpet ved kjennelse.
- Forsømmelse kan gi redusert eller nektet godtgjørelse, og forskudd i konkursbo krever rettens samtykke.
§ 157. Godtgjørelse til gjeldsnemndas medlemmer, bostyreren og kreditorutvalgets medlemmer
Paragrafen regulerer hvordan godtgjørelse (betaling) fastsettes for dem som har ledet en gjeldsforhandling eller en konkurs: medlemmene av gjeldsnemnda, bostyreren og medlemmene av kreditorutvalget. De setter ikke selv prisen. De foreslår beløpet for retten, og retten avgjør.
Forslaget kommer når gjeldsforhandlingen innstilles eller avsluttes, eller når konkursbehandlingen skal avsluttes. Ved konkurs legger bostyreren det frem, eller bostyret hvis det er kreditorutvalg. Forslaget skal også vise hva de har tjent ved siden av, for eksempel provisjoner og inkassosalærer. Retten får dermed hele inntektsbildet foran seg.
Forslaget legges frem for skyldneren til uttalelse. I konkurs får fordringshaverne det samtidig som sluttregnskapet sendes ut (§ 122). Ved innstilling av en mislykket gjeldsforhandling (§ 57) skal fordringshaverne også få det. Etter § 122 sender bostyreren kopi av regnskapet og redegjørelsen til alle fordringshaverne, som får minst to uker på å komme med innvendinger. Retten fastsetter deretter godtgjørelsen ved kjennelse, og gjeldsnemndas leder eller bostyreren skal straks si fra til skyldneren om beløpet.
Har et medlem av gjeldsnemnda, bostyreren eller et medlem av kreditorutvalget forsømt pliktene sine, skal det påvirke beløpet: godtgjørelsen kan reduseres eller nektes helt. Vedkommende må få uttale seg først. I et konkursbo kan forskudd på godtgjørelse bare gis hvis retten samtykker.
Denne paragrafen er utgangspunktet for § 158, som gjelder godtgjørelse til revisor og henviser hit. For sakkyndige medhjelpere og tilsyn er hovedregelen i § 159 en avtale, og rettens kjennelse bare hvis partene ikke blir enige.