§ 114. Konkursloven § 114: når et krav blir bestridt

Konkursloven·LOV-1984-06-08-58
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 114. Fordringer som bestrides

Dersom bostyreren innstiller på at en fordring ikke skal godkjennes i samsvar med anmeldelsen, eller hvis skyldneren, et medlem av bostyret eller en fordringshaver som har fått innstilt sin fordring, gjør innsigelse mot anmeldelsen, skal bostyreren underrette anmelderen og gi denne adgang til å grunngi anmeldelsen innen en fastsatt frist.
Dersom anmelderen ikke kommer med noen grunngiving innen fristens utløp eller hvis innstillingen eller innsigelsen fastholdes, skal bostyreren innberette forholdet til tingretten. Retten skal gi anmelderen en frist på minst tre uker for å reise tvist og opplyse om at innstillingen eller innsigelsen vil bli lagt til grunn for prøvingen dersom tvist ikke reises innen fristen.
Bare anmelderen og den som har bestridt fordringen er å anse som parter i en eventuell tvist som nevnt i annet ledd. Vinner den som fremsatte innsigelse mot fordringsanmeldelsen en slik tvist uten å bli tilkjent saksomkostninger, kan retten bestemme at vedkommende skal ha hel eller delvis erstatning av boet begrenset til den fordel boet oppnår.
Kilde: Lovdata — Konkursloven § 114
Hva betyr dette?

Paragrafen regulerer hva som skjer når et anmeldt krav blir bestridt. Det skjer på to måter. Enten foreslår bostyreren at kravet ikke godkjennes slik det er meldt. Eller skyldneren, et medlem av bostyret eller en annen kreditor som har fått innstilt sitt eget krav, protesterer mot anmeldelsen. I begge tilfeller må bostyreren gi anmelderen beskjed og en frist til å begrunne anmeldelsen sin.

Begrunner ikke anmelderen seg innen fristen, eller holder bostyreren eller den som protesterte fast på sitt syn, går saken til tingretten. Bostyreren melder forholdet til retten. Retten gir en frist på minst tre uker der anmelderen kan reise tvist. Samtidig får anmelderen vite at innstillingen eller protesten blir lagt til grunn for prøvingen hvis han ikke reiser tvist i tide. Fristen er derfor viktig: den som lar den gå ut, risikerer at innstillingen eller protesten avgjør utfallet.

Bare anmelderen og den som bestred kravet er parter i en slik tvist. Vinner den som protesterte, uten å få dekket saksomkostningene (kostnadene ved saken) av motparten, kan retten bestemme at boet helt eller delvis erstatter ham. Erstatningen kan likevel ikke være større enn den fordelen boet får av utfallet.

Paragrafen bygger på prøvingen i § 111 og på innstillingen i § 110. Får kravet en innstilling om godkjenning uten protest, er det godkjent etter § 113, så § 114 kommer bare inn når noen er uenig. Bostyreren kan endre innstillingen underveis, jf. § 112. Gjelder uenigheten krav som meldes for sent, gjelder samme regler etter § 115. Anmelderen kan dessuten rette anmeldelsen etter § 116 så lenge kravet ikke er prøvd.

Eksempel: Bostyreren foreslår å godkjenne bare en del av et krav. Anmelderen får beskjed og en frist til å forklare hvorfor hele beløpet er riktig. Overbeviser han ikke, og bostyreren står på sitt, går saken til retten, og anmelderen får tid til å reise tvist.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i konkursloven →
Gratis vurdering av din sak