§ 110. Konkursloven § 110: anmeldelseslisten og bostyrerens innstilling
- Bostyreren fører liste over anmeldte krav med den prioriteten kreditoren mener å ha.
- Han foreslår beløp og prioritet for hvert krav og anslår massefordringer.
- Krav som åpenbart ikke får dekning, blir ikke innstilt, men kreditoren får beskjed.
- Alle med rettslig interesse kan se listen.
§ 110. Anmeldelseslisten. Bostyrerens innstilling
Paragrafen gjør bostyreren til den som sorterer kravene mot boet. Bostyreren fører en liste over alle anmeldte krav (fordringer). Listen viser også hvilken rangering (prioritet) kreditoren selv mener kravet fortjener. Så snart det lar seg gjøre, setter bostyreren opp hvilket beløp og hvilken prioritet han foreslår at hvert krav godkjennes med. Denne anbefalingen kalles en innstilling.
Bostyreren skal også anslå hvilke massefordringer (krav mot boet selv) og likestilte krav som kan komme. Anslaget gir et bilde av hva boet må regne med å møte av krav.
Ikke alle krav blir innstilt. Krav som åpenbart ikke vil få noen dekning, tas ikke med, selv om man forutsetter at anmeldelsen er riktig. Loven viser her til § 128 tredje ledd, som gjelder krav så små at kostnadene ved utlodningen blir uforholdsmessige. Kreditoren som får kravet utelatt, skal få beskjed om at det ikke blir innstilt og prøvd.
Alle med rettslig interesse i konkursbehandlingen kan se listen og fordringsanmeldelsene. Det gir kreditorene mulighet til å kontrollere hva som er meldt inn.
Listen er første steg i fordringsprøvingen. Prøvingen skjer etter § 111, og § 113 sier at en innstilt godkjenning blir stående hvis ingen protesterer. Blir kravet bestridt, følger § 114 videre: bostyreren underretter anmelderen og gir en frist til å begrunne anmeldelsen. Hvis bostyreren endrer innstillingen underveis, kan prøvingen utsettes, jf. § 112. Anmeldelsesfristen er behandlet i § 109.
Eksempel: En fordringshaver melder et krav og skriver at han har fortrinnsrett. Bostyreren foreslår at kravet godkjennes, men uten fortrinnsrett. Forslaget føres inn i listen, og fordringshaveren får se det. Er kravet åpenbart uten mulighet for dekning, får han i stedet beskjed om at det ikke blir innstilt.