§ 8-2. Rett til fri fra arbeid for folkevalgte

Paragrafen gir folkevalgte som har en jobb ved siden av, to rettigheter. For det første kan den som er ansatt, kreve fri når møteplikten i et folkevalgt organ gjør det nødvendig. For det andre har arbeidstakere med et kommunalt eller fylkeskommunalt verv, på heltid eller deltid, rett til permisjon. Permisjonen kan gjelde fire år eller den delen av valgperioden som gjenstår. Begge rettighetene gjelder også for folkevalgte som er bosatt i et annet nordisk land.

Forskjellen mellom de to reglene er varigheten. Retten til fri dekker enkeltmøter og annet som møteplikten krever. Loven stiller ikke krav om en bestemt størrelse på vervet for at retten til permisjon oppstår.

Møteplikten som utløser retten til fri, står i § 8-1: Medlemmer må delta i organets møter hvis de ikke har gyldig forfall. Når et medlem uteblir med gyldig forfall, kalles varamedlem inn etter § 7-10, og ved fritak i minst tre måneder kan det velges settemedlem etter § 7-11. Suspensjon etter § 7-12 er en egen ordning der vervet settes til side.

Økonomisk kompensasjon er regulert separat. Etter § 8-4 har den folkevalgte krav på godtgjøring for arbeidet, og § 8-5 lar kommunestyret gi én fast godtgjøring til frikjøpte folkevalgte i stedet for tapt inntekt og arbeidsgodtgjøring. Paragraf 8-6 gir folkevalgte som har vervet som hovedbeskjeftigelse, mulighet til å søke om ettergodtgjøring når de fratrer vervet.

Eksempel: En ansatt er valgt til kommunestyret og skal delta på et møte midt i arbeidstiden. Arbeidsgiveren må gi fri for at møtet skal kunne gjennomføres. Har vedkommende et deltidsverv, kan hun eller han i tillegg ha rett til permisjon for perioden.