§ 30-7. Dialog og hensyn mellom tilsynsmyndigheter og kommunen
- Statsforvalteren skal drøfte planlagte tilsyn med kommunene og fylkeskommunene.
- Tilsynsmyndighetene skal ta hensyn til det samlede statlige tilsynet og vurdere å utsette tilsyn når kommunen nylig har kontrollert samme tema.
- Før pålegg om retting eller andre tunge reaksjoner skal det føres dialog, og kommunen må delta.
§ 30-7. Samordning mellom statlig tilsynsvirksomhet og kommuner eller fylkeskommuner
Paragrafen skal hindre at statlig tilsyn blir noe kommunen ikke får si noe om. Den stiller krav til hvordan tilsyn planlegges, og til samtalen som skal skje før en tilsynsmyndighet velger en streng reaksjon. Det første kravet gjelder statsforvalteren. Kommunene og fylkeskommunene skal få drøfte hva som prioriteres, og hvordan de planlagte tilsynene skal gjennomføres.
Alle statlige tilsynsmyndigheter må ta med i vurderingen hvor mye statlig tilsyn kommunen allerede har fått. De skal også se på relevante rapporter fra forvaltningsrevisjon (en gjennomgang av hvordan virksomheten drives). Har kommunen nylig kontrollert det samme temaet selv, skal tilsynsmyndigheten vurdere å vente eller å la være. Dette er en plikt til å vurdere, ikke et forbud mot å gjennomføre tilsynet.
Før en myndighet vedtar pålegg om retting, eller en annen reaksjon som får stor betydning, skal den snakke med kommunen. Samtalen skal handle om selve reaksjonen og om hvordan kommunen tenker å følge opp. Kommunen har plikt til å delta i denne dialogen. Plikten går altså begge veier.
Eksempel: En kommune har nettopp gjennomført en egen kontroll av et bestemt tema, og en statlig etat planlegger tilsyn på samme tema. Etaten må da vurdere om tilsynet bør utsettes eller droppes.
Paragrafen henger tett sammen med § 30-6. Der samordner statsforvalteren tilsynene, og etatene må melde inn planene sine. Statsforvalteren kan gi pålegg om retting etter § 30-4, og dialogplikten i denne paragrafen gjelder før slike pålegg vedtas. Kapitlets virkeområde står i § 30-1, og kommunens partsrettigheter står i § 30-5.