§ 1-2. Hvor og for hva jordskiftelova gjelder

Paragrafen svarer på hvor og for hva jordskiftelova gjelder. Loven dekker fast eiendom og rettigheter i fast eiendom. Den omfatter også vassdrag og sjø. Geografisk gjelder den over hele Norge. Andre lover kan gi egne regler som avviker, og loven sier selv at slike unntak har forrang. Jordskifteretten må derfor av og til se på flere regelverk samtidig i én og samme sak.

Svalbard og Jan Mayen omtales særskilt. Kongen kan bestemme at loven helt eller delvis skal gjelde der, og kan da tilpasse reglene til forholdene på stedet. Loven gjelder også bare innenfor de grensene som folkeretten og avtaler med andre stater trekker. Norsk lov skal med andre ord ikke kunne brukes på en måte som bryter med Norges internasjonale forpliktelser.

Paragrafen er nummer to i kapittel 1, som samler formål, virkeområde, definisjoner og regler om saksinnhold. Den virker sammen med naboparagrafene. § 1-1 sier hva loven skal oppnå: bedre bruk av eiendom og ressurser til beste for eiere, rettshavere og samfunnet. § 1-3 forklarer begreper som jordskifteområde, tiltaksjordskifte og vernejordskifte. § 1-4 sier hva jordskifteretten kan ta opp, og § 1-5 sier hvem som kan kreve sak. Virkeområdet er rammen, og de andre paragrafene fyller den.

Eksempel: En eier av eiendom ved sjøen og en annen som har bruksrett i samme strandområde kan begge ha en sak som faller innenfor loven, siden både sjø og rettigheter i eiendom er nevnt i virkeområdet.