§ 76. Overgangsregler da helsepersonelloven trådte i kraft

Paragrafen ordner overgangen fra de tidligere lovene til dagens helsepersonellov. Forskrifter som var gitt med hjemmel i de gamle lovene, fortsetter å gjelde etter at den nye loven trådte i kraft, så lenge de ikke er i strid med den nye loven eller nye forskrifter. Den som allerede hadde autorisasjon, offentlig godkjenning, lisens eller spesialistgodkjenning da loven trådte i kraft, beholder denne videre etter den nye loven, uten at det kreves noen ny søknad eller behandling. Bestemmelsen sikrer altså kontinuitet: ingen mister rettighetene sine bare fordi lovgrunnlaget skiftet.

En egen overgangsregel gjaldt personer som hadde mistet autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning ved den tidligere 75-årsgrensen. Disse kunne melde fra til Helsedirektoratet, eller den direktoratet peker ut, om at de ønsket godkjenningen tilbake, og fikk da denne gitt uten betaling, forutsatt at de fortsatt var under 80 år. Reglene om vilkår og saksbehandling for slik ny godkjenning ble hentet fra § 53, på samme måte som for ordinære søknader om autorisasjon. Et eksempel kan være en tidligere lege som mistet autorisasjonen ved 75 år etter det gamle regelverket, og som etter lovendringen kunne melde fra og få den tilbake fram til fylte 80 år, uten å betale for det. Departementet fikk også en generell fullmakt til å gi forskrifter som var nødvendige for å gjennomføre loven, herunder ytterligere overgangsbestemmelser utover dem som står direkte i paragrafen.

Bestemmelsen står sammen med de andre avsluttende reglene i loven. Den henger nært sammen med § 75 om selve ikrafttredelsestidspunktet og § 77 om hvilke eldre lover som ble opphevet samtidig, mens den utfyller reglene om erstatning i § 73 og om beskyttet tittel i § 74 for de tilfellene der noen beholder en eldre godkjenning inn i det nye regelverket. At det ble opprettet en egen klagenemnd for autorisasjonssaker, følger av § 68, som overgangsreglene i praksis også må ses i lys av.