§ 53. Forbud mot å ta imot og omsette ulovlig fangst

Paragrafen forbyr å ta imot eller selge fangst som er tatt eller levert i strid med havressurslova eller forskrifter til den. Forbudet rammer dermed også leddene etter selve fisket, for eksempel den som tar imot fangsten og den som kjøper den. Poenget er at ulovlig fangst ikke skal kunne omsettes videre.

Andre punktum i første ledd gir departementet myndighet til å utvide forbudet i forskrift. Forbudet kan gjelde brudd på regler som er gitt i eller i medhold av § 40, § 41 og § 52. Etter § 40 kan departementet kreve at alle ledd i kjeden fra fangst til salg har dokumentasjon og utstyr som sikrer kontroll med mengdene. § 41 handler om sporing: Det skal være mulig å spore fisk tilbake til en fangst som er registrert på landings- eller sluttseddel. § 52 gir departementet myndighet til å forby virksomhet som kan undergrave forvaltningstiltak.

Andre ledd gjør unntak. Det er lov å ta imot eller selge slik fangst hvis det er fattet vedtak etter § 54, eller hvis Fiskeridirektoratet eller salslaget har gitt samtykke. § 54 bestemmer at ulovlig fangst, eller verdien av den, tilfaller salslaget, eller staten hvis fangsten ikke faller inn under salslagets omsetningsrett. Det gjelder uavhengig av om saken også gir straffansvar. Endelig vedtak etter § 54 er tvangsgrunnlag for utlegg, og verdien kan kreves inn ved motregning i fangstoppgjør.

Paragrafene henger nært sammen. § 52 og reglene i §§ 40 og 41 er grunnlaget for at forbudet kan utvides. § 54 avgjør hva som skjer med fangsten eller verdien når den likevel er landet. Unntaket i andre ledd sørger for at et vedtak om dette eller et samtykke gjør handelen lovlig.

Eksempel: Den som tar imot fangst, oppdager at den er levert i strid med reglene. Uten samtykke eller vedtak etter § 54 er det forbudt å ta imot eller selge den. Har salslaget samtykket, er det derimot tillatt.