§ 49. Utveksling av opplysninger mellom kontrollmyndigheter

Vanligvis kan ansatte i offentlige organer ikke dele det de får vite gjennom jobben, fordi de har taushetsplikt (plikt til å holde opplysninger hemmelig). Første ledd gjør et unntak. Personell i departementet og Fiskeridirektoratet kan gi opplysninger til andre kontrollmyndigheter, til politiet og til påtalemyndigheten. Vilkåret er at opplysningene har naturlig sammenheng med oppgavene deres etter havressurslova. Taushetsplikten er da ikke noe hinder.

Andre ledd gjelder motsatt vei. Taushetsplikten som gjelder for ansatte i andre kontrollmyndigheter, politiet og påtalemyndigheten, stanser dem ikke fra å gi departementet eller Fiskeridirektoratet de samme typene opplysninger. Utvekslingen kan altså gå begge veier.

Tredje ledd gir Fiskeridirektoratet tilgang til opplysninger i Folkeregisteret, også her uten hinder av taushetsplikt. Tilgangen er knyttet til to formål: opplysninger direktoratet trenger for å gjøre oppgavene sine etter loven, og opplysninger til utredning og statistikk.

Fjerde ledd gir Kongen myndighet til å gi nærmere forskrifter om hvordan utvekslingen av opplysninger skal foregå.

Paragrafen står i kapittelet om kontroll og håndheving og utfyller reglene rundt kontrollen. § 44 gir Fiskeridirektoratet kontrollansvaret, § 46 gir direktoratet adgang til fartøy og lokaler, og § 48 gir salslagene egne kontrolloppgaver. Utvekslingen i § 49 gjør at det direktoratet finner ut ved kontroll, kan følges opp av politi og påtalemyndighet. § 45 pålegger de kontrollerte å samarbeide med kontrollmyndighetene, og § 47 gjelder inspektører og observatører om bord.

Eksempel: En som jobber i Fiskeridirektoratet oppdager under en kontroll forhold som kan være straffbare. Vedkommende kan gi opplysningene videre til politiet, så lenge de har naturlig sammenheng med oppgavene hans eller hennes etter loven. Taushetsplikten hindrer det ikke.