§ 7-1. Havbunnsmineralregisteret: registrering av tillatelser

Paragrafen oppretter Havbunnsmineralregisteret, et offentlig register over alle utvinningstillatelser som er gitt etter havbunnsmineralloven. Departementet fører registeret. Hver tillatelse får sitt eget blad, slik at historikken til den enkelte tillatelse samles ett sted. Ordningen er bygd på tinglysing (offentlig registrering av rettigheter). Departementet kan også bestemme i forskrift at registeret skal omfatte den særskilte tillatelsen til anlegg og drift av innretninger i § 4-7. Den er ment for tilfeller der en godkjent utvinningsplan ikke gir grunnlag for anlegg og drift. Den gis for en bestemt periode og kan forlenges etter søknad.

Departementet fører også en dagbok over dokumentene som skal registreres. Loven gir departementet hjemmel til å fastsette i forskrift hvordan dagbok og register skal innrettes, at rettighetshaveren må melde fra om overdragelse og andre endringer i tillatelsen, hvordan registreringen skal foregå, og hvilke gebyrer som kan kreves. Loven overlater dermed mye av det praktiske til forskrifter.

Eksempel: Et selskap har en utvinningstillatelse og overdrar den til et annet selskap. Hvis det er gitt forskrift om meldeplikt, må rettighetshaveren melde fra om overdragelsen, slik at endringen kan føres inn på tillatelsens blad.

Reglene i kapittel 2 og 3 i tinglysingsloven kommer til anvendelse ved registreringen i den grad de er egnet, med mindre loven eller en forskrift har en annen løsning. Tinglysingsreglene fungerer dermed som utfyllende regler. Kapittelet går videre med pantsettelse av tillatelser. Etter § 7-2 kan departementet samtykke til at en hel tillatelse eller én rettighetshavers andel settes som pant for finansiering av virksomheten. § 7-3 sier hva panteretten omfatter, og § 7-4 gir panthaveren rett til skriftlig varsel før en tillatelse trekkes tilbake eller oppgis.