§ 4-12. Hvor stort blir tillegget ved medregning av tidligere tjeneste?
- Hovedregelen er at tillegget i tjenestetid er like langt som tiden i den tidligere ordningen.
- Er den overførte pensjonsverdien lavere enn den nye ordningen ville hatt, kortes tillegget ned.
- Foretaket kan likevel bestemme at hele tiden fra den tidligere ordningen skal regnes med.
- Overskytende midler behandles etter § 4-13.
§ 4-12. Regler for medregning
Paragrafen svarer på et regnestykke som følger av § 4-11. Når en ny arbeidstaker får tidligere tjeneste medregnet, hvor mange år får vedkommende som tillegg? Hovedregelen er at tillegget er like langt som tiden i den gamle ordningen. Det forutsetter at den opptjente pensjonen der har en verdi (premiereserve) som er minst like stor som verdien ville vært i den nye ordningen etter like lang tid.
For å sammenligne må man ha en målestokk. Verdien i den nye ordningen regnes ut fra de ytelsene som gjelder for arbeidstakeren når vedkommende tas opp der. Er verdien fra den gamle ordningen lavere enn dette, blir tillegget kortere. Det skal da bare svare til den verdien som faktisk er overført.
Eksempel: En arbeidstaker har lang tid i en tidligere ordning, men med lav pensjonsverdi fordi ytelsene der var beskjedne. Den nye ordningen har rikere ytelser. Overføres det mindre enn den nye ordningen trenger for å dekke hele tiden, får arbeidstakeren bare et forholdsmessig tillegg.
Andre ledd gir foretaket en valgfrihet. Foretaket kan beslutte at tillegget likevel skal være like langt som tiden i den tidligere ordningen. Da spiller det ingen rolle om den overførte verdien er lavere. Regelen åpner altså for en gunstigere behandling enn hovedregelen, men den må bestemmes av foretaket.
Paragrafen har to naboer som utfyller den. Adgangen til å ha medregningsregler ligger i § 4-11. Er det midler til overs etter at tillegget er dekket, sier § 4-13 at de sikres ved fripolise. Selve fripolisereglene finnes i §§ 4-8 og 4-9, blant annet om pensjonskasser og om fripolisen som eget rettsforhold.