§ 4-25. Dagpenger og samordning med andre ytelser fra folketrygden

Paragrafen sørger for at du ikke får full dagpengesats oppå en annen ytelse fra folketrygden som allerede dekker deler av inntektstapet ditt. Har du sykepenger, foreldrepenger eller svangerskapspenger, trekkes dagpengene ned. Det samme gjelder pleiepenger, omsorgspenger og opplæringspenger. Uføretrygd teller bare hvis den gjelder fra inneværende år eller fra de to siste kalenderårene før du får innvilget dagpenger.

Reduksjonen skjer krone for krone: hver krone du får fra den andre ytelsen, trekkes fra dagpengene. Det er likevel en bunn. Til sammen skal de to ytelsene ikke bli lavere enn fulle dagpenger ville vært. Barnetillegg regnes ikke med når dagpengene skal reduseres. Hvordan barnetillegget fungerer, står i § 4-12. Den paragrafen sier også at dagsatsen er 2,4 promille av dagpengegrunnlaget, og at dagpenger med barnetillegg ikke kan bli høyere enn 90 prosent av grunnlaget.

Tredje ledd tar med avtalefestet pensjon som er gradert, altså justert etter hvor mye du jobber eller tjener. Får du en slik pensjon, reduseres dagpengene tilsvarende.

Paragrafen er den første av to samordningsregler. § 4-26 samordner mot ytelser utenfor folketrygden, blant annet offentlig tjenestepensjon, etterlønn og vartpenger. Før dem står § 4-24: har du rett til dagpenger og samtidig til en annen folketrygdytelse som dekker det samme inntektstapet i samme tidsrom, kan du velge hvilken du vil ha. Etter § 4-27 virker samordningen også bakover i tid. Får du med tilbakevirkning en ytelse som gir reduksjon etter § 4-25, behandles dagpengene som om ytelsene var utbetalt samtidig. Andre bortfallsgrunner står i §§ 4-20 til 4-23, og utestengning ved uriktige opplysninger i § 4-28. Også § 4-9 om egenandel viser hit.

Eksempel: En dagpengemottaker har også foreldrepenger som ikke dekker hele inntektstapet. Dagpengene faller med det beløpet foreldrepengene utgjør, men slik at de to ytelsene til sammen minst blir like høye som fulle dagpenger.