§ 2-7. Frivillig medlemskap i folketrygden for personer i Norge

Paragrafen gir en vei inn i folketrygden for dem som er i Norge, men som ikke er pliktige medlemmer. Du må søke, og opptak er ikke en rettighet. Avgjørelsen bygger på en samlet vurdering av om det er rimelig å ta deg opp. Kontrasten er § 2-7a, der søkeren har krav på opptak.

Andre ledd angir hva som veier tungt i den vurderingen. Det gjelder blant annet om du har vært medlem før, om du er med i en utenlandsk trygdeordning, om ektefellen er medlem, og hvor lenge du har vært og skal være i landet. Til slutt teller også hvor sterk tilknytning du ellers har til det norske samfunnet. Eksempel (bare roller): en søker som tidligere var medlem og skal bli lenge i Norge, har et bedre utgangspunkt enn en søker som nettopp har kommet og snart skal reise igjen.

Tredje ledd åpner for ulik dekning. Medlemskapet kan gi full trygdedekning, eller det kan begrenses til enkelte ytelser: helsetjenester, sykepenger, stønad når barn eller andre nærstående er syke, og ytelser ved fødsel og adopsjon. Tid med begrenset medlemskap gir etter § 2-10 bare grunnlag for de ytelsene medlemskapet omfatter, med mindre loven sier noe annet.

Fjerde ledd gjelder familien. Forsørget ektefelle og barn som er i Norge sammen med den som er tatt opp, kan etter søknad få samme dekning, med mindre særlige grunner taler imot. Femte ledd regulerer fra når medlemskapet gjelder. Hovedregelen er dagen søknaden kom til Arbeids- og velferdsetaten. En tidligere start er mulig hvis vilkårene for en ytelse ikke er oppfylt ennå og det er rimelig.

Paragrafen hører sammen med flere naboer. Paragraf 2-8 regulerer frivillig medlemskap for dem som oppholder seg utenfor Norge, og § 2-9 hvilken dekning de kan få. Paragraf 2-5 og § 2-6 beskriver grupper som er pliktige medlemmer uten å være bosatt her.