§ 2-7. Frivillig medlemskap i folketrygden for personer i Norge

Folketrygdloven·LOV-1997-02-28-19
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 2-7. Frivillig medlemskap for personer i Norge

En person som oppholder seg i Norge, men som ikke er pliktig medlem i trygden, kan etter søknad bli tatt opp som frivillig medlem dersom dette etter en samlet vurdering er rimelig.
Ved vurderingen av spørsmålet om en person kan tas opp som frivillig medlem, legges det vekt på
  • om søkeren tidligere har vært medlem i trygden,
  • om søkeren er medlem i en utenlandsk trygdeordning,
  • om ektefellen er medlem i trygden,
  • hvor lenge søkeren har oppholdt seg i Norge,
  • hvor lenge søkeren skal oppholde seg i Norge,
  • hvor sterk tilknytning søkeren ellers har til det norske samfunnet.
Medlemskapet kan
  1. gi full trygdedekning etter loven, eller
  2. omfatte stønad ved helsetjenester etter kapittel 5, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns og andre nærståendes sykdom etter kapittel 9, og ytelser ved fødsel og adopsjon etter kapittel 14.
Forsørget ektefelle og barn til en person som er tatt opp som medlem etter første ledd, og som oppholder seg i Norge sammen med forsørgeren, skal etter søknad tas opp som medlem med samme trygdedekning som forsørgeren med mindre særlige grunner taler imot.
Frivillig medlemskap gjelder tidligst fra det tidspunkt da Arbeids- og velferdsetaten mottok søknaden. Vedkommende kan likevel tas opp som medlem fra et tidligere tidspunkt dersom de øvrige vilkårene for rett til en ytelse fra folketrygden ennå ikke er oppfylt, og det anses rimelig.
Kilde: Lovdata — Folketrygdloven § 2-7
Hva betyr dette?

Paragrafen gir en vei inn i folketrygden for dem som er i Norge, men som ikke er pliktige medlemmer. Du må søke, og opptak er ikke en rettighet. Avgjørelsen bygger på en samlet vurdering av om det er rimelig å ta deg opp. Kontrasten er § 2-7a, der søkeren har krav på opptak.

Andre ledd angir hva som veier tungt i den vurderingen. Det gjelder blant annet om du har vært medlem før, om du er med i en utenlandsk trygdeordning, om ektefellen er medlem, og hvor lenge du har vært og skal være i landet. Til slutt teller også hvor sterk tilknytning du ellers har til det norske samfunnet. Eksempel (bare roller): en søker som tidligere var medlem og skal bli lenge i Norge, har et bedre utgangspunkt enn en søker som nettopp har kommet og snart skal reise igjen.

Tredje ledd åpner for ulik dekning. Medlemskapet kan gi full trygdedekning, eller det kan begrenses til enkelte ytelser: helsetjenester, sykepenger, stønad når barn eller andre nærstående er syke, og ytelser ved fødsel og adopsjon. Tid med begrenset medlemskap gir etter § 2-10 bare grunnlag for de ytelsene medlemskapet omfatter, med mindre loven sier noe annet.

Fjerde ledd gjelder familien. Forsørget ektefelle og barn som er i Norge sammen med den som er tatt opp, kan etter søknad få samme dekning, med mindre særlige grunner taler imot. Femte ledd regulerer fra når medlemskapet gjelder. Hovedregelen er dagen søknaden kom til Arbeids- og velferdsetaten. En tidligere start er mulig hvis vilkårene for en ytelse ikke er oppfylt ennå og det er rimelig.

Paragrafen hører sammen med flere naboer. Paragraf 2-8 regulerer frivillig medlemskap for dem som oppholder seg utenfor Norge, og § 2-9 hvilken dekning de kan få. Paragraf 2-5 og § 2-6 beskriver grupper som er pliktige medlemmer uten å være bosatt her.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i folketrygdloven →
Gratis vurdering av din sak