§ 17-8. Sanksjoner mot mottaker av omstillingsstønad

Folketrygdloven·LOV-1997-02-28-19
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 17-8. Sanksjoner

Dersom den gjenlevende ikke følger opp aktivitetskravet i § 17-7, skal omstillingsstønaden stanses inntil vilkårene for å motta ytelsen igjen er oppfylt.
Dersom den gjenlevende uten rimelig grunn sier opp sin stilling, nekter å ta imot tilbudt arbeid, unnlater å gjenoppta sitt arbeidsforhold etter endt foreldrepermisjon, nekter å delta i arbeidsmarkedstiltak eller unnlater å møte ved innkalling til arbeids- og velferdsetaten, faller omstillingsstønaden bort én måned.
Dersom den gjenlevende har gitt uriktige opplysninger om forhold som har betydning for retten til ytelser etter dette kapitlet, og han eller hun var klar over eller burde vært klar over dette, kan vedkommende utestenges fra rett til stønad i inntil tre måneder første gang og inntil seks måneder ved gjentakelser. Det samme gjelder dersom den gjenlevende har unnlatt å gi opplysninger av betydning for retten til ytelser.
Departementet kan gi forskrifter om gjennomføring av sanksjoner etter paragrafen her, utestengingsperiodens varighet og opphør av ytelse ved langvarig manglende aktivitet.
Kilde: Lovdata — Folketrygdloven § 17-8
Hva betyr dette?

Paragrafen har tre nivåer av reaksjoner mot den som mottar omstillingsstønad. Den mildeste er stans. Følger du ikke aktivitetskravet i § 17-7, stanses stønaden inntil vilkårene er oppfylt igjen. Det er altså en pause og ikke et endelig tap. Kommer du i gang med aktivitet igjen, er vilkårene på plass.

Det neste nivået er bortfall i én måned. Det skjer hvis du uten rimelig grunn gjør noe som svekker muligheten for å komme i arbeid. Eksempler er å si opp jobben uten god grunn, eller å utebli når arbeids- og velferdsetaten har kalt deg inn. Loven nevner flere slike handlinger, blant annet å nekte tilbudt arbeid eller å nekte å delta i arbeidsmarkedstiltak. Det samme gjelder hvis du ikke går tilbake til jobben etter foreldrepermisjon.

Det strengeste nivået er utestenging. Har du gitt uriktige opplysninger om noe som har betydning for retten til ytelser, og du var klar over det eller burde ha vært det, kan du utestenges fra stønad i inntil tre måneder første gang. Ved gjentakelse er grensen seks måneder. Det samme gjelder hvis du har unnlatt å gi opplysninger som betyr noe. Kravet om at du var klar over feilen, eller burde ha vært det, gjør at ikke enhver feil rammes.

Departementet kan gi forskrifter om hvordan sanksjonene gjennomføres, hvor lenge en utestenging varer, og når ytelsen opphører ved langvarig manglende aktivitet.

Paragrafen bygger på § 17-7, som fastsetter aktivitetskravet: etter seks måneder må du blant annet være i arbeid minst halvtid eller være reell arbeidssøker, og etter ett år kan det kreves full tid. Sanksjonene er dermed gjennomføringen av dette kravet. De andre paragrafene i kapitlet regulerer hvem som har rett (§ 17-4 og § 17-5), størrelsen (§ 17-6), avkorting mot inntekt (§ 17-9) og når retten faller helt bort (§ 17-11). § 17-15 viser hit for tidligere familiepleiere.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i folketrygdloven →
Gratis vurdering av din sak