§ 11A-3. Nedsatt arbeidsevne som vilkår for tilleggsstønader

Paragrafen er et av grunnvilkårene for tilleggsstønad. Den krever at arbeidsevnen din er nedsatt så mye at du hindres i å skaffe deg eller beholde inntektsgivende arbeid. Det holder ikke at du har en diagnose. Sykdom, skade eller lyte må være en vesentlig medvirkende årsak til at arbeidsevnen er nedsatt. Årsaken kan altså dele plassen med andre forhold, men helsen må veie tungt.

Andre ledd forteller hva som skal telle når arbeidsevnen vurderes. Listen er ikke uttømmende, for loven sier «blant annet». Helse og alder er med, og det samme gjelder evner, utdanning og yrkesbakgrunn. I tillegg teller mulighetene for jobb på steder der det er rimelig at du tar arbeid. Vurderingen er derfor en helhetsvurdering av deg som person og av arbeidsmarkedet rundt deg, ikke bare en medisinsk vurdering. Eksempel: to medlemmer med samme helseutfordring kan komme ulikt ut, fordi utdanning, yrkesbakgrunn og jobbmuligheter der de bor, er forskjellige.

Vilkåret står sammen med de andre reglene i kapittel 11a. Formålet er å kompensere for utgifter ved arbeidsrettede tiltak (§ 11a-1), og alderskravet er at du er mellom 18 og 67 år (§ 11a-2). Hvilke utgifter som kan dekkes, står i § 11a-4, og etter § 11a-5 utbetales ikke stønaden hvis andre dekker de samme utgiftene. Kapitlet må også leses med § 11a-1a, som sier at reglene må vike for EØS-regler og trygdeavtaler der det er nødvendig. Uføretrygdens formål i § 12-1 handler om å sikre inntekt ved varig nedsatt inntektsevne, mens tilleggsstønad skal dekke utgifter under tiltak.