§ 1-2. Vern mot private avtaler i folketrygden

Paragrafen hindrer at retten til trygd forsvinner gjennom en privat avtale. Du kan ikke skrive under på å gi fra deg ytelser som loven gir, og arbeidsgiveren din kan ikke gjøre vilkårene dine dårligere enn loven. Regelen kommer rett etter formålsparagrafen (§ 1-1) og foran bestemmelsen om EØS-avtalen (§ 1-3). Den støtter målet om økonomisk trygghet, siden rettighetene ikke kan avtales bort. Paragrafen har to ledd. Første ledd gjelder alle private avtaler, andre ledd nevner arbeidsgivere særskilt. Eksempel: en ansatt som skriver under på at hun ikke skal kreve ytelser, mister likevel ikke retten sin.