§ 21-18. Forsikringsforpliktelser under offentlig administrasjon

Paragrafen regulerer hva som skjer med forsikringsvirksomheten når et forsikringsforetak settes under offentlig administrasjon (et inngrep der foretaket styres av et oppnevnt administrasjonsstyre fordi økonomien svikter). Den har tre poenger. Nysalget stanses. Kunder med krav mot foretaket kommer først i køen ved oppgjøret. Livsforsikringskundene har i tillegg en egen minstegrense for hvor mye som skal være dekket.

Etter vedtaket kan foretaket ikke selge nye forsikringer og ikke forlenge dem som løper. Finanstilsynet kan likevel gi tillatelse når det finnes særlige grunner. Eksempel: Skulle en gruppe forsikringstakere ellers stå uten dekning midt i avviklingen, er det Finanstilsynet som avgjør om forlengelse kan tillates.

Kunder med krav som bygger på en forsikringsavtale om direkte forsikring, renter inkludert, skal få dekning før andre kreditorer. Massefordringer er holdt utenfor denne ordningen. For livsforsikring er det satt et gulv: fortrinnsretten skal omfatte et samlet beløp som minst tilsvarer foretakets forsikringstekniske avsetninger (pengene som er satt av for å kunne oppfylle forsikringsavtalene).

Sammenhengen i kapitlet er dette. § 21-17 slår fast at reglene gjelder forsikrings- og pensjonsforetak. § 21-12 stopper utbetalinger til kreditorer uten godkjenning fra Finanstilsynet og hindrer at eldre krav sikres ved utlegg i foretakets verdier. Fortrinnsretten i denne paragrafen gjelder når verdiene skal fordeles. § 21-19 lar skadeforsikringene opphøre tre måneder etter vedtaket, og § 21-20 gjelder livsforsikringsbestanden ved avvikling. Kan ikke foretaket reddes innen ett år, skal administrasjonsstyret etter § 21-16 avvikle og gjøre opp med kreditorene, men departementet kan fastsette en annen frist.