§ 20-36. Suspensjon av hevingsrett: motparter kan ikke gå ut av avtalen

Finansforetaksloven·LOV-2015-04-10-17

Kort oppsummert

Motparter kan pålegges å la være å heve eller avslutte kontrakter et kort tidsrom.
Vilkåret er at betaling, levering og sikkerhetsstillelse fortsatt oppfylles.
Pålegget kan også gis for kontrakter i datterforetak, under tre alternative vilkår.
Betalingssystemer, sentrale motparter og sentralbanker er unntatt.

Lovteksten ordrett

§ 20-36. Suspensjon av hevingsrett mv

(1) Finanstilsynet kan, når det det gis pålegg om suspensjon etter § 20-35 første ledd, også gi pålegg til parter i kontrakter med foretaket om ikke å heve eller avslutte kontrakten i tilfeller der det vurderes krisehåndtering av foretaket. Pålegget gjelder fra offentliggjøring av pålegget, og kan ikke gjelde lenger enn til midnatt ved utløpet av første virkedag etter offentliggjøringen.

(2) Finanstilsynet kan gi pålegg til en part som etter kontrakt med foretaket under krisehåndtering har rett til å heve eller avslutte kontrakten, om ikke å gjøre bruk av slik rett i tidsrommet fra offentliggjøring av pålegget til midnatt ved utløpet av første virkedag etter offentliggjøringen, dersom forpliktelser etter kontrakten som gjelder betaling, levering og sikkerhetsstillelse fortsatt blir oppfylt.

(3) Pålegg etter annet ledd kan også gis til part som har kontrakt med et datterforetak av foretaket under krisehåndtering, dersom:

foretaket under krisehåndtering ved garanti eller på annen måte har overtatt ansvar for forpliktelsene etter kontrakten,
retten til å heve eller avslutte kontrakten er basert på insolvens eller finansielle forhold i foretaket under krisehåndtering, eller
eiendeler og forpliktelser i foretaket under krisehåndtering er overdratt eller skal overdras til annet foretak, og også datterforetakets eiendeler og forpliktelser knyttet til kontrakten skal overdras til og overtas av erververen, med mindre Finanstilsynet treffer tiltak som sikrer de forpliktelser datterforetaket har etter kontrakten.

(4) Pålegg etter første, annet og tredje ledd gjelder ikke overfor systemer som omfattes av lov om betalingssystemer m.v. kapittel 4, herunder operatøren og deltakerne, sentrale motparter og sentralbanker. Pålegg etter første, annet og tredje ledd gjelder heller ikke dersom Finanstilsynet har bekreftet at eiendelene og forpliktelsene som omfattes av kontrakten, ikke skal overdras til et annet foretak eller bli omfattet av intern oppkapitalisering etter §§ 20-24 til 20-26. Finanstilsynet kan gjøre unntak fra pålegg etter første, annet og tredje ledd.

(5) Foretak som nevnt i § 20-1 første ledd skal påse at finansielle avtaler som er undergitt lovgivningen i en stat som ikke omfattes av EØS-avtalen, inneholder vilkår som anerkjenner Finanstilsynets adgang til å pålegge partene ikke å heve eller avslutte kontrakten etter bestemmelsene i paragrafen her, samt at slike pålegg ikke utgjør mislighold av avtalen. Manglende oppfyllelse av kravet etter første punktum er ikke til hinder for at kontrakten likevel omfattes av pålegg etter denne bestemmelsen.

(6) Morforetak skal påse at finansielle avtaler inngått av datterforetak etablert i stat som ikke omfattes av EØS-avtalen, inneholder vilkår om at pålegg om suspensjon overfor morforetaket etter denne paragrafen ikke utløser rett til å utøve misligholdsbeføyelser etter avtalen.

(7) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om suspensjon av hevingsrett mv. etter paragrafen her.

Kilde: Lovdata — Finansforetaksloven § 20-36

Hva betyr dette?

Paragrafen er et supplement til betalingsstansen i § 20-35. Når tilsynet har gitt pålegg om suspensjon etter første ledd der, kan det også pålegge motpartene i kontraktene å la være å heve eller avslutte dem mens krisehåndtering vurderes. Pålegget gjelder fra det offentliggjøres og varer bare til midnatt etter første virkedag etterpå.

Andre ledd rettes mot foretak som allerede er under krisehåndtering. Finanstilsynet kan pålegge en part som har rett til å heve eller avslutte kontrakten, å avstå fra det i det samme korte tidsrommet. Vilkåret er at betalinger, leveringer og sikkerhetsstillelse etter kontrakten fortsatt blir oppfylt. Motparten mister altså ikke pengene sine, men får ikke gå ut av avtalen før pausen er over.

Tredje ledd utvider pålegget til kontrakter som et datterforetak har inngått. Ett av tre vilkår må være oppfylt. Det første er at foretaket i krise har tatt ansvar for datterforetakets forpliktelser, for eksempel med en garanti. Det andre er at hevingsretten bygger på insolvens (manglende betalingsevne) eller økonomiske forhold i foretaket i krise. Det tredje er at foretakets eiendeler og forpliktelser flyttes til et annet foretak, og datterforetakets del av kontrakten skal følge med, med mindre tilsynet sikrer datterforetakets forpliktelser på annen måte.

Pålegget gjelder ikke overfor betalingssystemer, deres operatører og deltakere, sentrale motparter og sentralbanker. Det gjelder heller ikke hvis tilsynet har bekreftet at eiendelene og forpliktelsene i kontrakten ikke skal overdras eller komme inn under intern oppkapitalisering, og tilsynet kan gjøre unntak. Foretak og morforetak må sørge for at avtaler under lov utenfor EØS anerkjenner reglene, på samme måte som i § 20-35. Paragrafen henger sammen med § 20-34, som forbyr motpartene å bruke krisehåndteringen som grunn til å gå ut av kontrakten, og med § 20-39 om vern for motparter.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i finansforetaksloven →