§ 14-8. Slik verdsettes eiendeler og forsikringsforpliktelser

Finansforetaksloven·LOV-2015-04-10-17

Kort oppsummert

Vanlige eiendeler og forpliktelser verdsettes til omsetningsverdi.
Avsetninger er beste estimat pluss risikomargin.
Beste estimat regnes brutto, før gjenforsikring trekkes fra.
Reglene er grunnlaget for kravene i nabo-paragrafene om avsetninger og kapital.

Lovteksten ordrett

§ 14-8. Verdivurdering av eiendeler og forpliktelser

(1) Verdien av eiendeler og forpliktelser ut over forsikringstekniske avsetninger skal settes til omsetningsverdien ved forretningsmessige transaksjoner mellom uavhengige parter.

(2) Ved anvendelsen av bestemmelsene i §§ 14-7 til 14-14, skal verdien av forsikringstekniske avsetninger settes til det beløpet forsikringsforetaket vil måtte betale ved umiddelbar overdragelse av forsikringsforpliktelsene til et annet forsikringsforetak. Beregningen av de forsikringstekniske avsetningene skal baseres på markedsinformasjon og allment tilgjengelige opplysninger om forsikringsrisikoer.

(3) De forsikringstekniske avsetningene skal beregnes på en forsiktig, pålitelig og objektiv måte.

(4) Verdien av de forsikringstekniske avsetningene skal være summen av:

beste estimat som tilsvarer det sannsynlighetsvektede gjennomsnitt av fremtidige kontantstrømmer der det tas hensyn til tidsverdien av penger beregnet ved hjelp av den relevante risikofrie rentekurven, og
risikomarginen som tilsvarer kostnadene forbundet med å stille til rådighet tellende ansvarlig kapital svarende til det solvenskapitalkravet som er nødvendig for å dekke forsikrings- og gjenforsikringsforpliktelsene i løpet av disse forpliktelsenes levetid.

Beste estimat skal beregnes brutto uten fradrag for de beløp som kan innkreves i henhold til gjenforsikringsavtaler og fra spesialforetak som har til formål å overta forsikringsrisiko.

(5) Ved beregningen av de forsikringstekniske avsetningene skal foretaket ta hensyn til alle inngående og utgående kontantstrømmer som er nødvendige for å gjøre opp forsikringsforpliktelsene i forpliktelsenes levetid. Ved beregningen skal foretaket inndele forsikringsforpliktelsene i likeartede risikogrupper og som et minimum i forsikringsklasser.

(6) Ved beregningen av de beløp som kan innkreves i henhold til gjenforsikringsavtaler og fra spesialforetak som har til formål å overta forsikringsrisiko, gjelder annet og tredje ledd, fjerde ledd bokstav a og femte ledd tilsvarende. Beløpene skal justeres for forventet tap som følge av mislighold fra motpartens side.

(7) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om verdivurdering og beregning av eiendeler, forsikringstekniske avsetninger og forpliktelser ut over forsikringstekniske avsetninger.

Kilde: Lovdata — Finansforetaksloven § 14-8

Hva betyr dette?

Paragrafen forklarer hvordan verdiene settes i et forsikringsforetak. For vanlige eiendeler og forpliktelser gjelder omsetningsverdi, det vil si hva de ville gått for i en forretningsmessig handel mellom parter som ikke er knyttet til hverandre.

Avsetningene skal settes til det et annet forsikringsforetak ville krevd for å overta forpliktelsene med en gang. Beregningen bygger på markedsinformasjon og åpent tilgjengelige opplysninger om forsikringsrisiko, og skal være forsiktig, pålitelig og objektiv. Verdien har to deler. Den første er beste estimat: et gjennomsnitt av fremtidige kontantstrømmer, der hvert utfall veies etter hvor sannsynlig det er, og der pengenes tidsverdi er tatt med. Den andre er risikomarginen, som tilsvarer kostnaden ved å holde kapital klar til solvenskapitalkravet så lenge forpliktelsene løper. Beste estimat regnes brutto, altså uten å trekke fra det foretaket kan kreve inn fra gjenforsikring.

I praksis må foretaket ta med alle inn- og utbetalinger som trengs for å gjøre opp forpliktelsene. Forpliktelsene deles inn i grupper med lik risiko, minst etter forsikringsklasse. Beløp som kan kreves inn fra gjenforsikrere og spesialforetak beregnes etter tilsvarende regler, men justeres for forventet tap dersom motparten ikke betaler. Departementet kan gi nærmere regler i forskrift.

Paragrafen er verktøykassen for nabobestemmelsene. § 14-7 krever avsetninger som tilsvarer verdien beregnet etter § 14-8, og eiendeler som dekker dem. § 14-9 krever ansvarlig kapital til å dekke solvens- og minstekapitalkrav. § 14-10 og § 14-11 sier at kravene skal dekke risikoen for tap av henholdsvis ansvarlig kapital og basiskapital. Er eiendelene for små i forhold til avsetningene, kan Finanstilsynet etter § 14-14 gi pålegg, sette grenser for rådigheten over eiendeler eller begrense adgangen til å ta imot nye forsikringer. § 14-12 krever at foretaket offentliggjør en årlig rapport om solvens og finansiell stilling.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i finansforetaksloven →