§ 14-17. Pensjonsforetak med svekket finansiell stilling

Paragrafen sier hva et pensjonsforetak må gjøre når kapitalen svikter, og hva Finanstilsynet kan gjøre med det. Plikten til å varsle er tidlig ute. Den utløses ikke bare når kapitalkravene i § 14-16 faktisk er brutt, men også når foretaket selv mener at det er fare for brudd. Da må foretaket straks gi beskjed til Finanstilsynet og legge frem en plan for hvordan situasjonen skal rettes opp.

Andre ledd åpner for en unntaksordning. Finanstilsynet kan i særlige tilfeller tillate at et pensjonsforetak har mindre ansvarlig kapital enn kravene sier, men bare for en tidsbegrenset periode. Tredje ledd gir tilsynet myndighet til å gripe inn når kravene til ansvarlig kapital ikke er oppfylt. Tilsynet kan kreve at foretaket endrer eller snevrer inn virksomheten, senker risikoen eller tar andre nødvendige grep. Det kan også stanse nytegning og sette grenser for hva foretaket får gjøre med eiendelene sine, eller forby det helt.

Hvilke krav som gjelder, følger av § 14-16. Pensjonskasser som driver livsforsikringsvirksomhet må dekke solvensmarginkravet for hele virksomheten, og departementet kan i forskrift bestemme at reglene i §§ 14-7 til 14-14 helt eller delvis brukes ved beregningen. Pensjonskasser uten livsforsikringsvirksomhet og innskuddspensjonsforetak må ha ansvarlig kapital som minst utgjør to prosent av forvaltningskapitalen. Det er brudd på slike krav, eller fare for brudd, som setter i gang varslingsplikten og tilsynets myndighet etter § 14-17.

Sammenlign med § 14-14, som gjelder forsikringsforetak. Oppbyggingen er lik: foretaket varsler straks, legger frem en plan, og Finanstilsynet kan gi pålegg. Forsikringsforetakene måles mot solvenskapitalkravet og minstekapitalkravet i §§ 14-10 og 14-11, og i § 14-14 nevnes også muligheten til å kalle tilbake konsesjonen. Den muligheten står ikke i tredje ledd her. Paragrafen ligger like foran § 14-18, som gir departementet adgang til å gi forskrift om minstekrav for betalingsforetak og e-pengeforetak.