§ 13-10. Kapitalforvaltning i finansforetak

Paragrafen stiller krav til hvordan et finansforetak forvalter pengene og andre verdier det eier. Forvaltningen skal være forsvarlig og passe til foretakets formål. Foretaket skal legge vekt på fire ting: likviditet (evnen til å skaffe kontanter raskt), sikkerhet, spredning av risiko og inntjening. Når risikobildet endrer seg, enten for foretaket som helhet eller i enkelte deler av virksomheten, skal forvaltningen justeres.

I praksis må foretaket ha faste rammer. Det skal lage retningslinjer for kapitalforvaltningen og gå gjennom dem jevnlig. Det skal også sette rammer og fullmakter for hver enhet, og for hvor langt ansatte kan gå når de handler på foretakets vegne.

Departementet kan gi forskrift om kapitalforvaltningen. For pensjonsforetak kan departementet i tillegg fastsette at de må lage og offentliggjøre en redegjørelse for strategien sin.

Bestemmelsen henger sammen med resten av kapittel 13. § 13-6 krever at foretaket har oversikt over risikoen og ansvarlig kapital som står i forhold til den. § 13-7 krever nok likvide eiendeler til å dekke forpliktelser når de forfaller, og det knytter seg til likviditetshensynet i forvaltningen. § 13-8 pålegger rapportering til Finanstilsynet om kapital og risiko.

Reglene om eierandeler ligger like ved. § 13-9 setter tak for kvalifiserte eierandeler i foretak som driver annen virksomhet. § 13-11 krever at forholdet mellom risikoen ved beholdningen av aksjer og andre eierandeler og foretakets kjernekapital er forsvarlig. De tre neste, § 13-11a, § 13-11b og § 13-11c, har titler som viser at de gjelder erverv av en vesentlig kapitalandel, meldingen om det og vurderingen av ervervet.

Eksempel: Et finansforetak legger nesten alle eiendelene i én enkelt plassering. Det svekker spredningen av risiko, og det vil være vanskelig å forsvare som forsvarlig forvaltning.