§ 12-24. Sparebankstiftelser: definisjon og navnekrav

Paragrafen avgrenser begrepet sparebankstiftelse. Det er en finansstiftelse som er opprettet av en sparebank. Stiftelsen må ha ordet «sparebankstiftelse» i foretaksnavnet, slik at typen går frem av navnet.

En sparebankstiftelse følger reglene som gjelder for finansstiftelser. Unntakene er de som står i §§ 12-25 og 12-26. Departementet kan dessuten gi nærmere regler om sparebankstiftelser og virksomheten deres. I praksis leser man derfor først de generelle reglene om finansstiftelser, og deretter særreglene for sparebankstiftelser.

De generelle reglene finnes i §§ 12-20 til 12-23. Vedtektene er regulert i § 12-20, organene i § 12-21, virksomheten i § 12-22 og avvikling og sammenslåing i § 12-23. Særreglene for sparebankstiftelser er delt i to. Paragraf 12-25 krever at vedtektene sier at stiftelsen skal føre sparebanktradisjonene videre, og at formålet er et langsiktig og stabilt eierskap i sparebanken, den omdannede banken eller holdingforetaket over den. Paragraf 12-26 gir stiftelsen adgang til å ta opp lån på inntil ti prosent av egenkapitalen, etter vedtak i generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring.

Paragraf 12-26 inneholder mer enn lånereglene. Den setter krav til generalforsamlingens vedtak ved salg av egenkapitalbevis og aksjer som stiftelsen fikk da den ble opprettet. Den sier også at en stiftelse som deler ut overskudd til allmennyttige formål, skal legge vekt på å fremme utviklingen i områdene der kapitalen ble bygget opp.