Ferieloven

§ 17 — Overgangsregler da ferieloven ble innført

Hva betyr overgangsreglene i ferieloven? De håndterte overgangen fra gammel ferielov til ny lov, særlig eldre vedtak.

Kort svar

Ferieloven § 17 er en overgangsbestemmelse. Den gjaldt overgangen fra den gamle ferieloven til den nye. I dagens lovtekst står bare en restregel om at tidligere vedtak etter gammel lov skulle gjelde videre til departementet bestemte noe annet.

Paragraftekst

– – – (4) (Gyldigheten av tidligere vedtak) Vedtak fattet i medhold av den gamle lov § 1 tredje ledd skal gjelde i forhold til den nye lov inntil departementet bestemmer noe annet.— Kilde: Lovdata

Hva betyr dette på vanlig norsk?

Ferieloven § 17 handler om overgangsregler. Overgangsregler brukes når en ny lov erstatter en gammel lov. De sier hvordan gamle rettigheter, gamle vedtak og gamle ordninger skal behandles når det nye regelverket begynner å gjelde. I dagens lovtekst er mesteparten av § 17 markert som opphevet eller utelatt med streker. Det som står igjen, er en regel om gyldigheten av tidligere vedtak.

Bestemmelsen sier at vedtak som var fattet etter den gamle ferieloven § 1 tredje ledd, skulle gjelde videre i forhold til den nye loven inntil departementet bestemte noe annet. På vanlig norsk betyr det at enkelte gamle vedtak ikke automatisk falt bort bare fordi den nye ferieloven kom. De fortsatte å gjelde, med mindre departementet senere endret dette.

Dette er en teknisk bestemmelse. Den er ikke laget for vanlige spørsmål som “hvor mye ferie har jeg?”, “når får jeg feriepenger?” eller “kan arbeidsgiver flytte ferien min?” Slike spørsmål løses av de andre paragrafene i ferieloven. § 17 er mest relevant hvis du undersøker eldre vedtak, historiske ordninger eller overgangen fra gammel til ny ferielov.

Når lovteksten viser “– – –”, betyr det at deler av bestemmelsen ikke lenger står som vanlig aktiv tekst i den versjonen du leser. Det kan skyldes at overgangsreglene har utspilt sin rolle. Overgangsregler er ofte viktige i noen år, men mindre viktige etter hvert som tiden går. Når loven har virket lenge, er de fleste overgangsspørsmål ferdig avklart.

Likevel kan slike bestemmelser bli stående fordi de fortsatt kan ha betydning i noen smale situasjoner. Hvis et tidligere vedtak fortsatt ikke er erstattet, kan regelen forklare hvorfor det fortsatt gjelder. For de fleste arbeidstakere i dag er dette ikke praktisk. Men for jurister, forvaltning, arbeidsgivere med spesielle eldre ordninger eller historiske spørsmål kan det ha betydning.

§ 17 må leses sammen med § 16. § 16 sier når ferieloven trådte i kraft. § 17 håndterte overgangen. § 18 håndterte oppheving og endring i andre lover. Sammen er disse bestemmelsene sluttkapittelet i loven. De handler ikke først og fremst om dine daglige ferierettigheter, men om hvordan loven ble satt inn i rettssystemet.

Hva er en overgangsregel?

En overgangsregel er en regel som hjelper når loven endres. Når en ny lov kommer, finnes det ofte saker som allerede er i gang. Det kan være opptjente rettigheter, gamle vedtak, avtaler, frister eller ordninger som bygger på gammel lov. Overgangsregelen sier hva som skal skje med dem.

Uten overgangsregler kan det bli kaos. Tenk at en arbeidstaker har tjent opp feriepenger etter gammel lov, men skal ta ferie etter ny lov. Eller at en gruppe arbeidstakere har en godkjent særordning etter gammel lov. Hvis den nye loven ikke sier noe om overgangen, kan arbeidsgiver og arbeidstaker bli usikre på hva som gjelder.

Overgangsregler er derfor rydderegler. De skal hindre at rettigheter faller mellom to regelsett. De skal også hindre at gamle vedtak forsvinner ved en tilfeldighet.

I ferieloven § 17 er den gjenværende regelen nettopp en slik rydderegel. Den sier at tidligere vedtak etter en bestemt bestemmelse i gammel lov skulle gjelde videre inntil departementet bestemte noe annet.

Hvorfor står det bare “– – –” i paragrafen?

Når en lovtekst viser streker, betyr det ofte at deler av bestemmelsen er opphevet, utelatt eller ikke lenger har aktiv tekst i den konsoliderte lovversjonen. I § 17 står det igjen en fjerde del om tidligere vedtak. De tidligere delene er ikke gjengitt som vanlig tekst i dagens lovutgave.

Dette er vanlig med overgangsregler. De kan være nødvendige da loven er ny, men etter mange år er de fleste situasjonene de skulle regulere, ferdige. Da kan teksten bli fjernet eller stå igjen i redusert form.

Du bør derfor ikke bruke strekene som grunnlag for egne krav. De betyr ikke at du har en ukjent ferierett gjemt der. Hvis du lurer på dagens ferierettigheter, må du bruke de aktive bestemmelsene i loven.

Det tryggeste er å lese § 17 som en historisk og teknisk bestemmelse. Den er del av lovens avslutning, ikke hovedregelen om ferie.

Gjelder gamle vedtak fortsatt?

Etter ordlyden i § 17 nr. 4 skulle vedtak fattet etter gammel lov § 1 tredje ledd gjelde videre inntil departementet bestemte noe annet. Det betyr at slike vedtak ikke automatisk mistet gyldighet da ny lov kom.

Men om et konkret gammelt vedtak fortsatt har betydning i dag, må vurderes konkret. Det avhenger av hva vedtaket gjaldt, om det senere er endret, om det er opphevet, og om det fortsatt finnes en situasjon der vedtaket er relevant. For vanlige arbeidstakere er dette sjelden et praktisk spørsmål.

Hvis arbeidsgiver viser til et “gammelt vedtak” for å gi deg dårligere ferierettigheter, bør du be om å få se vedtaket skriftlig. Be også om å få forklart hvordan det fortsatt gjelder. Arbeidsgiver bør ikke bare vise til “gammel ordning” uten dokumentasjon.

Husk også § 3: Ferieloven kan ikke fravikes til skade for arbeidstaker med mindre loven åpner for det. Hvis en gammel ordning brukes mot deg, må grunnlaget være klart.

Hva skjer hvis arbeidsgiver viser til gamle regler?

Be om dokumentasjon. Spør hvilken gammel regel arbeidsgiver viser til, hvilket vedtak som ble fattet, hvem som fattet det, og om det fortsatt gjelder. Be om svaret skriftlig.

Hvis arbeidsgiver bruker gamle regler til å gi deg dårligere ferie eller feriepenger, bør du også be om en vurdering etter ferieloven § 3. Arbeidsgiver kan ikke bare lage dårligere rettigheter ved å vise til “slik har vi alltid gjort det”.

Hvis saken gjelder en tariffavtale, bør du kontakte tillitsvalgt. Hvis saken gjelder forståelsen av ferieloven, kan Arbeidstilsynet gi veiledning etter § 13.

Eksempeler

Eksempel · eldre ferieordning

Tenk deg at en gruppe arbeidstakere før den nye ferieloven hadde et særskilt vedtak etter gammel ferielov. Da ny ferielov kom, kunne det oppstå spørsmål om vedtaket fortsatt gjaldt. § 17 nr. 4 svarte på dette: Vedtaket skulle gjelde videre i forhold til den nye loven inntil departementet bestemte noe annet. Dette hindret at ordningen falt bort over natten. Arbeidstakerne og arbeidsgiveren kunne forholde seg til at vedtaket fortsatt gjaldt, med mindre myndighetene senere endret det. For en vanlig arbeidstaker i dag er dette sjelden relevant. Du har normalt ikke et personlig feriekrav som bygger på et vedtak etter gammel ferielov § 1 tredje ledd. Men hvis du arbeider i en virksomhet med svært gamle særordninger, kan § 17 forklare hvorfor noen historiske ordninger fortsatt kan ha hatt betydning.

Eksempel · Mette

Mette jobber i en virksomhet med en spesiell ferieordning. HR sier at ordningen bygger på “gamle godkjenninger”. Mette er usikker på om det betyr at hun har dårligere rettigheter enn ferieloven. Hun ber om å få se dokumentasjonen. Hun spør hvilket vedtak det gjelder, hvilken gammel lovbestemmelse det bygger på, og om departementet senere har bestemt noe annet. Hun spør også hvordan ordningen er vurdert opp mot ferieloven § 3. Dette er en god måte å håndtere det på. Mette trenger ikke godta en uklar henvisning til historikk. Hvis arbeidsgiver mener en gammel ordning fortsatt gjelder, må arbeidsgiver kunne vise hva ordningen er. Hvis arbeidsgiver ikke kan dokumentere grunnlaget, må dagens ferielov brukes på vanlig måte.

Vanlige feil

  • Tro at § 17 gir vanlige arbeidstakere en ekstra ferierett
  • Bruke overgangsregler for å løse dagens ferieplanlegging
  • Godta “gammel ordning” uten å be om dokumentasjon
  • Ikke skille mellom gamle vedtak og dagens arbeidsavtale
  • Tro at streker i lovteksten betyr at noe fritt kan tolkes inn
  • Glemme at § 3 beskytter mot dårlige avtaler uten lovgrunnlag

Hva bør du gjøre?

For vanlige feriespørsmål bør du ikke starte med § 17. Start med de bestemmelsene som gir rettighetene: § 5 om feriens lengde, § 6 om fastsetting, § 7 om tidspunkt, § 9 om sykdom, § 10 om beregning og § 11 om utbetaling.

Bruk § 17 bare hvis saken faktisk gjelder gamle vedtak eller historiske overgangsordninger. Da bør alt dokumenteres. Ikke godta muntlige forklaringer alene.

Hvis arbeidsgiver sier at en gammel ordning gjelder, skriv:

“Jeg ber om kopi av vedtaket eller grunnlaget som viser at ordningen fortsatt gjelder etter ferieloven § 17, og en forklaring på hvordan ordningen er vurdert opp mot ferieloven § 3.”

Da får du saken ned på papiret.

Dumme spørsmål

Gir § 17 meg flere feriedager?

Nei. § 17 er en overgangsregel. Den gir normalt ikke vanlige arbeidstakere ekstra feriedager i dag.

Hva betyr overgangsregler?

Det er regler som håndterer overgangen fra gammel lov til ny lov. De skal hindre uklarhet når regelverket endres.

Hvorfor står det streker i paragrafen?

Det betyr at deler av bestemmelsen ikke står som aktiv tekst i dagens lovversjon. Overgangsregler blir ofte mindre relevante over tid.

Kan arbeidsgiver bruke gamle regler mot meg?

Bare hvis det finnes et gyldig grunnlag. Be om dokumentasjon. Ferieloven kan ikke fravikes til skade for deg uten lovgrunnlag.

Hvem kan forklare om en gammel ordning fortsatt gjelder?

Arbeidsgiver må dokumentere grunnlaget. Arbeidstilsynet kan gi veiledning om ferieloven, og tillitsvalgt kan hjelpe hvis tariffavtale er involvert.

Gratis vurdering av din sak