§ 6-1. Generelle vilkår for innhentingsmetoder

§ 6-1 er en portalbestemmelse for hele kapittel 6. Den fastsetter tre generelle rammer for bruken av de konkrete innhentingsmetodene som er beskrevet lenger ute i kapittelet. For det første må grunnvilkårene i kapittel 5 være oppfylt — altså at det finnes tilstrekkelig grunnlag for målsøking, målrettet innhenting eller bulkinnhenting, og at tiltaket ikke er uforholdsmessig. For det andre må selve bruken av metoden ikke stride mot loven for øvrig. For det tredje kan metodene brukes fordekt, det vil si uten at den som rammes eller berøres, vet om det. Til sist stiller paragrafen et løpende krav: så snart lovens vilkår ikke lenger er oppfylt, skal bruken av metoden avsluttes.

I praksis fungerer § 6-1 som en felles inngangsport tjenesten må gjennom uansett hvilken metode som velges, enten det dreier seg om noe forholdsvis lite inngripende som innhenting fra åpne kilder (kilde § 6-2), eller mer inngripende tiltak som avlytting og bildeovervåkning (kilde § 6-7). Kravet om at bruken skal opphøre når vilkårene faller bort, betyr at tjenesten løpende må vurdere om grunnlaget for tiltaket fortsatt består, ikke bare på det tidspunktet metoden først tas i bruk.

Bestemmelsen henger sammen med resten av kapittel 6, som beskriver de enkelte metodene tjenesten kan bruke — blant annet menneskebasert innhenting (kilde § 6-3), systematisk observasjon (kilde § 6-4), teknisk sporing (kilde § 6-5), gjennomsøking (kilde § 6-6), annen teknisk innhenting (kilde § 6-8) og midtpunktinnhenting (kilde § 6-9). Alle disse metodene må altså leses i lys av de generelle vilkårene i § 6-1, som setter en felles standard for lovlig bruk.